Slynging av honning

Fra Wikibi
Hopp til: navigasjon, søk



Det finnes i hovedsak to forskjellige typer slynger: radialslynger og tangentiellslynger. Det er viktige prinsippforskjeller mellom disse to. Skal man anskaffe sin første slynge husk å ta mål av døråpninger slik at en er sikker på at slyngen kommer inn i rommet.

Filmer som viser ulike slyngemetoder


Honningpresse

Det finnes honningpresser å få kjøpt på markedet, eller man kan lage den selv. Honningpresser gir mer pollen i honningen, noen enkelte foretrekker da det gir mer smak i honningen. Ulempen med bruk av presse er at voksen blir ødelagt, og man forbruker mer voks. Enkelte moser tavlene, og lar dem renne av seg over en sil i noen dager. Det er en tungvint metode hvis man har mye honning, men for en birøkter med lite kuber, men kan være rimelig.

Radialslyngen

Bilde av Radilaslynge


I radialslynge står tavlene med bunnlista mot midten av slynga og topplista mot ytterveggen av slynga (som eikene i et sykkeldekk). Dermed slynges honningen ut fra begge sider av tavlen samtidig. Radialslynga er best egnet til lettflytende sommerhonning. Det er svært problematisk å slynge lynghonning eller andre seigtflytende honninger med radialslynge. Radialslynger er derfor lite utbredt i Norge.

Tangentialslynge

Tangialslynge.jpg


I tangentielle slynger står tavlene med den ene kortsiden ned og den andre kortsiden opp, slik at overflaten med åpne celler peker ut mot veggen i slyngen. Dermed slynges bare den ene siden av tavlen. Tavlene måtte tidligere løftes opp og snus slik at man kunne slynge den andre siden, noe som førte til ekstraarbeid for birøkteren. I nyere slynger vender kurvene med tavler seg i forhold til om man kjører den ene eller andre veien. Dermed blir begge sidene av tavlen slynget. Det finnes helautomatiske slynger som styres av et kjøreprogram. Det finnes ulike program avhengig av hvor lett eller fast honningen sitter i tavlene. Etter innstilling av program er det bare å trykke på startknappen og vente på at slyngen blir ferdig. I halvautomatiske slynger må birøkteren selv styre slyngen ved hjelp av et håndtak på motorens overdel, slik at slyngen først går framover, og deretter bakover.

Håndslynge

Bilde av håndslynge


Det finnes også håndslynger med sveiv. Disse kan være arbeidskrevende og blir fort for små også for hobbybirøktere. Men for en birøkter med 2-4 samfunn kan dette være mer enn god nok løsning. Planlegger man å utvide til 10-20 samfunn, vurder å kjøpe større slynge. En god sesong kan gi 100-120 rammer å slynge å 3-4 samfunn. Tid og krefter vil avgjøre. Det finnes også håndslynger hvor man senere kan montere på motor. Sjekk dette evt. før man kjøper.

Praktiske råd og tips

Ved opplasting av tavler i slyngen bør man passe på at slyngen har likevekt. Det vil si at man fyller jevnt tunge tavler over alt i slyngen. Hvis man har enkelte tavler som er tyngre enn andre bør man sørge for å plassere disse slik at man oppnår likevekt. Dette gjøres ved å plassere de tunge tavlene med like stor avstand til hverandre. Har man to tunge tavler, plasseres disse ovenfor hverandre. Har man fire tunge tavler, plasseres disse i kryssformasjon. Mange slynger er følsomme for ujevn vekt, og vil få økt slitasje om man ikke er nøye med vektfordelingen.

Ved opplasting av slyngen skal man også være oppmerksom på hvilken retning man plasserer tavlene. Bier bygger cellene slik at de heller svakt nedover. Ved å sørge for at topplisten peker bakover under slynging vil honningen lettere slynges ut av cellene. Dette vil si at tavlene skal settes med topplisten mot midten av slyngen, og bunnlisten mot ytterkant i selvvendende slynger.

Når man tar de tomme tavlene ut av slyngen kan det være hensiktsmessig å sortere. De som skal gjenbrukes til neste år settes i kasser som går til lageret. Tavler som er mørke, dårlig utbygde, med dronebygg, er skadet, har rester av gjæring eller av andre årsaker ikke skal brukes til neste år sorteres ut og smeltes om.

Oppvarming før Slynging

Honningen bør ha god romtemperatur, dvs godt over 20°C for at den skal være lett å få ut av cellene når den skal slynges. Tas honningen direkte fra tørkerommet før den slynges er den god og varm, og dermed lett å slynge. Honning med lav vannprosent som ikke har stått til nedtørking kan stå kjølig på lager fram til slynging, men bør varmes opp til over 20°C i ca et døgn før slynging. Blir det for varmt vil vokset begynne å sige. Blir honningen for kald ved slynging er det problematisk å få den ut av cellene.

Høst Honningen når den er Moden

Det er som har venter med nå med å slynge honning som ble samlet i mai på gule høstrapsåkre. Hvordan blir denne vår- og sommerhonningen når den blir stående på kubene så lenge? Ofte er den problematisk. Om vi sammenligner vår honning med honning i sørligere deler av Europa, er sammensetningen av sukkerarter forskjellig. Vår honning inneholder mye druesukker og kan også inneholde melisitose. Dette fører til at honningen vår krystalliserer og blir fast, og noe av denne prosessen kan starte allerede i tavlene om honningen får stå lenge. Det er derfor viktig å få slynget ut tidlig samlet honning før den kan skape problemer. Når sommertrekket er over i juli, bør derfor denne honningen slynges ut og ikke stå på ubestemt tid. Forsøker du å slynge slike tavler, sitter det et "sukkerbelegg" igjen i cellene, og honningen er nesten umulig å få gjennom silen. Videre grovkrystalliserer denne honningen, enten du rører lenge eller kort. Tavler med krystallisert honning, kalles sementhonning.

Hva kan gjøres med honning som er grovkrystallisert?

Forsøk å selg den ved å si til kundene at slik har honningen din dessverre blitt i år, og la de smake på den før de kjøper så de vet hva de får. Årsaken til at dette er den minste motstands vei, er at alternativene er så mye verre. Har du tappet noen hundre kilo av slik honning, er alternativet å varme opp denne honningen noen døgn til 40-45 grader for å få smeltet den ned så glassene/boksene kan tømmes. Skaff deg først nødvendig mengde finkrystallisert podehonning, ca 5-10% av totalmengden holder. Forsikre deg at honningen har stått varmt lenge nok så alle krystaller er smeltet 100% ned. Kjøl honningen til ca 20 grader, pod den med podehonningen, rør grundig, tapp på emballasje fri for rester av grov honning og sett denne honningen ved 14-15 grader til den er krystallisert. Alternativt kan du røre noen dager, ca 5-10 minutter hver dag til du ser fargeforandring, og så tapper. OBS: tapp før honningen blir for stiv!