Endringer

Hopp til: navigasjon, søk

Varroa

83 byte lagt til, 12. nov. 2015 kl. 20:01
ingen redigeringsforklaring
'''==Årsak'''==
Varroamidden (Varroa destructor) er en parasitt som livnærer seg på både voksne bier og yngels hemolymfe (blodvæske). Varroa kan bare leve på bier/bilarver, og den kan bare formere seg i de forseglete yngelceller.
'''==Sykdomsbilde - Påvisning'''==
Symptomer på varraomidd kan være mange, og skyldes ofte ikke bare middens parasittering, men også sekundærinfeksjoner som f.eks. virussykdommer.
Deformerte bier kan forveksles med og er sannsynligvis virussykdommer (som ofte er i kombinasjon med varroa).
'''Linker til filmer som viser ulike metoder: '''
*[https://www.youtube.com/watch?v=yvt6mN0n_pI Vurdering av varroatrykk med melismetoden]
*[https://www.youtube.com/watch?v=8mutO7qYWfc Behandling med maursyre]
*[https://www.youtube.com/watch?v=HNsYbjogaGM Behandling med oksalsyre]
'''==Provosert nedfallsprøve''' ==
En provosert nedfallsprøve kan påvise varroamidd lenge før skadene eller midden vises i bifolket. Tidlig påvisning av midden gir birøkteren et forsprang, slik at middtrykket i kubene lettere kan holdes nede på et nivå biene kan leve med.
'''==Påvisning av varroamidd i nedfall''' ==
Midden er stor og kan sees med det blotte øyet, men i nedfall på bunnbrettet kan det være vanskelig å skille mellom midd, vokssmuler og andre partikler særlig hvis en skal se etter midd i vinternedfallet fra en kube. I en sprittest flyter tørkede varroamidd opp, mens vokssmuler og mange andre partikler synker til bunns. Derfor kan en sprittest være et nyttig hjelpemiddel for å undersøke om det finnes varroamidd i en kube.
'''==Analyse av nedfall''' ==
1. Helt tørt nedfall legges i en bolle med lav kant
'''==Bekjempelse'''==
Bekjempelse av midd kan skje ved hjelp av biotekniske metoder, organiske syrer og reseptbelagte medisiner. Den mest brukte organiske syren til bekjempelse i Norge i dag er oksalsyre, mens noen bruker maursyre. Melkesyre ble brukt litt tidligere ved at en dusjet tavlene med denne syren. Melkesyrebehandling tar imidlertid lang tid og er derfor lite brukt i dag. I Norge er det ikke kjent at noen bruker reseptbelagte medisiner i varroabekjempelse.
Med bakgrunn i at det i dag ikke er én bekjempelsesmetode som er effektiv nok til å holde midden i sjakk under de vanligste forhold, kombinerer en derfor flere metoder og lager et bekjempelseskonsept. Det viktigste å tenke på er at man skal ha få midd i bifolket når vinterbiene dannes. Selv oksalsyrebehandling i november er for å ha lite midd i bifolket i juli og august året etter.
==Linker til filmer som viser ulike metoder: =='''*[https://www.youtube.com/watch?v=yvt6mN0n_pI Vurdering av varroatrykk med melismetoden]*[https://www.youtube.com/watch?v=8mutO7qYWfc Behandling med maursyre]*[https://www.youtube.com/watch?v=HNsYbjogaGM Behandling med oksalsyre]*[https://www.youtube.com/watch?v=HNsYbjogaGM&app=desktop Visning av behandlingsmetoder]===Middtrykket bestemmer'''===
Målet med konseptet er å la middtrykket (mengde midd i bifolket) bestemme hvilke tiltak som skal iverksettes. På den måten blir behandlingen tilstrekkelig effektiv, uten å overdrive arbeidsmengden for birøkteren eller påkjenningen for biene. Er det mye midd i bifolkene, må flere tiltak iverksettes for å holde midden i sjakk enn om det er lite varroamidd i bifolkene.
'''===Droneyngel'''===
Fjerning av forseglet droneyngel er et effektivt middel mot midd, ettersom varroamidden helst reproduserer i droneyngel. Droneyngelfjerning er effektivt, og sikrer lite midd i kuben når vinterbiene dannes på sensommeren. Gode forhold for yngel som skal bli langlivede vinterbier er en forutsetning for god overlevelse neste vinter.
'''===Naturlig nedfall'''===
Det viktigste tiltaket i bekjempelseskonseptet mot varroa er å undersøke middetrykket i bifolkene. Middetrykket er bestemmende for hvilke bekjempelsestiltak som skal gjennomføres.
'''==Sikker strategi'''for behandling==
Med de metodene vi har for varroabehandling i Norge i dag, er det unødvendig at middtrykket kommer så langt at skadeterskelen nås. Dersom man har gjort jobben med varroabehandlingen, er det liten fare for at man noen gang skal komme i den situasjonen at man må straksbehandle kubene med maursyre. Har man sluntret unna i ett eller to år, behandlet med oksalsyre før bifolkene var yngelfrie eller har reinvasjon fra ubehandlete bigårder i nærheten, er det imidlertid ikke umulig at man må ta noen skippertak for å få orden på middtrykket igjen.
'''===Oksalsyrebehandling'''===
Oksalsyre er en organisk syre som finnes naturlig i honning. Under forutsetning av at det ikke er honning i kubene ved behandling, øker behandlingen ikke syreinnholdet i honningen. Høstbehandling med oksalsyre bør inngå som en del av et behandlingskonsept mot varroamidd sammen med fjerning av droneyngel om våren, samt evt. en maursyrebehandling mellom sommer og lyngtrekk ved behov.

Navigasjonsmeny