Varroa

Fra Wikibi
Hopp til: navigasjon, søk
Varroamidd
Varroa på yngel
Varroa i forhold til en fyrstikk

(C-sykdom) Varroa destructor


De første funn av varroa var på den asiatiske bien Apis cerana, der varroaen og bia har tilpasset seg hverandre slik at de lever i sameksistens uten at varroaen forårsaker store skader slik vi ser hos den europeiske bia (Apis mellifera). Norges Birøkterlag har helt fra midden ble påvist i Norge i 1993 oppfordret birøkterne på det sterkeste å kun bruke organiske syrer og biotekniske metoder, og så vidt kjent er det ingen birøktere i Norge som bruker reseptbelagte medisiner i bekjempelse av midden. Pga. at en ikke bruker reseptbelagte medisiner er det heller ingen fare for rester av disse i honning eller fare for resistente midd, noe en har sett i mange andre land.


Årsak

Varroamidden (Varroa destructor) er en parasitt som livnærer seg på både voksne bier og yngels hemolymfe (blodvæske). Varroa kan bare leve på bier/bilarver, og den kan bare formere seg i de forseglete yngelceller. Det er bare hunnmiddene som er i stand til å suge blod fordi hannmiddenes munndeler er omdannet til paringsorgan. Midden skader og svekker biene og bifolket, men noe av det mest alvorlige er at den er bærer av forskjellige virus som kan gå på bier. Den voksne hunnmidden er oval ca 1,5-1,7 mm bred og 1,1-1,2 mm lang og er derfor mulig å se med det blotte øye. De unge hunnmiddene er lysebrune, mens de eldre er mørkebrune. Hannene er mindre, runde i fasongen og lysere. På oversiden har midden et hardt ryggskjold. Undersiden består av flere plater som holdes sammen ved hjelp av elastisk hud. På den måten kan kroppen utvides og trekkes sammen når den tar til seg føde og når den er drektig. Midden har 4 par ben der det forreste paret er utstyrt med sanseorganer. Ytterst er hvert ben utstyrt med sugekopp og en klo som både gjør at varroamidden kan bevege seg hurtig samt holde seg godt fast. De voksne hunnmiddene som sitter på biene kan gjemme seg mellom leddene på bakkroppens underside. De kryper ned i yngelcellene kort tid før disse forsegles. Midden foretrekker droneyngel pga. at den har en lengre forseglingsperiode, noe som fører til at de får produsert flere avkom. Man regner med at de 10 ganger heller formerer seg i en droneyngelcelle enn i en arbeideryngelcelle. Når midden har gått ned i en celle, starter den med å ta til seg næring, og etter at cellen er forseglet begynner den å legge egg. Det første egget utvikles til en hannmidd. De etterfølgende eggene som legges med ca. 30 timers mellomrom blir hunnmidd. Etter at midden har gjennomgått larvestadiet og to nymfestadier kan de pare seg. Denne utviklingen tar 7 dager for hannen og 6 dager for hunnene. Hannmidden parer seg så med sine egne søstre. Selv om dette skjer er det ikke fare for innavlsdepresjon. På de 12 dagene som arbeideryngel er forseglet kan det i gjennomsnitt produseres 1,6 parede hunner pr. syklus og 3 parede hunner i droneyngelen som er forseglet i 14 dager. Når biyngelen kryper ut blir de ferdigutviklete hunnmiddene med ut. Hannen og de middene som ikke er ferdigutviklet blir igjen i cellen og dør. Etter 5-6 dager på voksne bier oppsøker varroamidden celler som er i ferd med å bli forseglet. Og det hele gjentar seg. Som regel vil et bifolk bukke under etter 3 år etter et varromiddangrep hvis man ikke foretar bekjempelse. Vi sier at antall varroamidd fordobles hver måned i yngelsesongen. Det skjer en 100 dobling av varroamidd fra våren til høsten i bifolket. Det skjer en 10-dobling av varroamidd fra år til år. 50-90% av middene dør om vinteren. Tidligere regnet man med at et bifolk bukket under når det var 12-20.0000 midd, men man regner nå med at dette tallet er nede på under 3.000 midd pga. flere følgesykdommer særlig virus.


Sykdomsbilde - Påvisning

Symptomer på varraomidd kan være mange, og skyldes ofte ikke bare middens parasittering, men også sekundærinfeksjoner som f.eks. virussykdommer. Kraftige angrep på yngel medfører deformerte vinger og bakkropper på biene, og kan i verste fall ta livet av yngelen. Likeledes har biene kortere levetid. Yngelleiet blir uregelmessig, og cellelokkene vil være hullet. Død yngel kan ligge i forvridde stillinger. Bienes adferd kan endres og arbeidsoppgaver forsømmes f.eks. dårligere yngelpleie. Oppgaven som vaktbier kan også forsømmes, noe som fører til at sterkt angrepne bifolk lettere blir røvet. Bienes orienteringsevne svekkes slik at trekkbier ikke finner hjem igjen. Bifolket blir svakere og bifolket går til grunne på slutten av sommeren, eller de klarer å trekke ned fôr og dør i løpet av vinteren eller tidlig om våren. Ved å legge inn et innskudd i bunnen av bikuben kan man på dette samle opp døde midd og på den måten stille diagnose. Et slikt innskudd vil også kunne si oss hvor hardt bifolket er angrepet ut i fra hvor mange døde midd som faller ned i et visst tidsintervall. Det er viktig at en ikke setter på en kasse eller tavler i den perioden en samler nedfall. Dersom en gjør det, vil det være vanskelig å skille ut midd fra alle vokssmulene som ramler ned når biene renser tavlene. Som en tommelfingerregel kan man gange det daglige nedfall av midd med 120 for å få et anslag på hvor mange midd som er i bifolket (på sommeren). En annen måte å påvise et evt. middeangrep er å åpne forseglede yngelceller og særlig droneyngelceller for å se etter midd. Denne måten er imidlertid ikke sikker pga. at midd i et bifolk ikke er jevnt fordelt i yngelleiet. Varroamidd kan for et uøvd øye forveksles med bilus, men det er klare forskjeller bl.a. er varroamidden mer oval i kroppsformen. Det hullete yngelleiet med oppbitte cellelokk og døde larver i forvridde stillinger kan forveksles med åpen yngelråte. Deformerte bier kan forveksles med og er sannsynligvis virussykdommer (som ofte er i kombinasjon med varroa).


Provosert nedfallsprøve

En provosert nedfallsprøve kan påvise varroamidd lenge før skadene eller midden vises i bifolket. Tidlig påvisning av midden gir birøkteren et forsprang, slik at middtrykket i kubene lettere kan holdes nede på et nivå biene kan leve med. Ved provosert nedfallsprøve kan en bruke oksalsyre eller maursyre (evt. andre bekjempelsesmidler). Syredosene en bruker kan være lavere enn ved bekjempelse og særlig er dette vanlig ved bruk av maursyre. Derved er også risikoen for skader på bifolkene minimal. Bruk 1,5 ml 60% maursyre per ramme (eller 1,0 ml 85% maursyre per ramme) ved provosert nedfallsprøve. Bruker en provosert nedfallsprøve er det enkelt å foreta en analyse pga. at det vil bli svært lite annet bunnbrettsnedfall. Les mer om bruk av de ulike syrene under avsnittet om bekjempelse.


Påvisning av varroamidd i nedfall

Midden er stor og kan sees med det blotte øyet, men i nedfall på bunnbrettet kan det være vanskelig å skille mellom midd, vokssmuler og andre partikler særlig hvis en skal se etter midd i vinternedfallet fra en kube. I en sprittest flyter tørkede varroamidd opp, mens vokssmuler og mange andre partikler synker til bunns. Derfor kan en sprittest være et nyttig hjelpemiddel for å undersøke om det finnes varroamidd i en kube.


Utstyr som trengs:

• Godt tørket bunnbrettsnedfall

• Bolle med lav kant

• Hvit plastikkskje

• Rødsprit

• Vann

• Lupe/forstørrelsesglass

• Godt lys


Det er svært viktig at bunnfallet som skal undersøkes er godt tørket før testen starter. Dårlig tørket nedfall gir svært usikre resultater. Ta bunnfallet fra kubene og spre det utover i romtemperatur i minst to døgn. Det lønner seg å legge nedfallet til tørk rett etter at det er samlet fra kubene, slik at det ikke begynner å råtne når det kommer inn i varmen. Ferdig tørket nedfall tåler å oppbevares i en beholder (ikke tett plast) i lang tid frem til det skal analyseres.


Analyse av nedfall

1. Helt tørt nedfall legges i en bolle med lav kant

2. Store mengder nedfall kan med fordel deles opp i flere omganger

3. Rødsprit helles på til det står et par cm over nedfallet.

4. Rør godt med plastikkskjeen

5. Midd, bi-deler og andre partikler flyter opp. Sjekk det som flyter opp med godt lys, evt lupe. Hold den hvite skjeen under, så er det lettere å se.

6. Dersom man nå har funnet midd, er undersøkelsen avsluttet. Har man ikke funnet midd, gå videre til punkt 7

7. Tilsett litt vann, og rør godt igjen

8. Undersøk om det kan være noen varroamidd i det som nå flyter opp


Finner man midd, kan man konkludere med at det er midd i kuben. Finner man ikke midd, kan man ikke konkludere med at det ikke er midd i kuben. Den kan være der selv om man ikke fant den! Ta en prøve igjen neste år.


Bekjempelse

Bekjempelse av midd kan skje ved hjelp av biotekniske metoder, organiske syrer og reseptbelagte medisiner. Den mest brukte organiske syren til bekjempelse i Norge i dag er oksalsyre, mens noen bruker maursyre. Melkesyre ble brukt litt tidligere ved at en dusjet tavlene med denne syren. Melkesyrebehandling tar imidlertid lang tid og er derfor lite brukt i dag. I Norge er det ikke kjent at noen bruker reseptbelagte medisiner i varroabekjempelse. Den mest brukte biotekniske metodene er i dag droneyngelskjæring. Tillaging av avleggere vil også redusere middeantallet på samme måte som utstrakt sverming. Sverming ønsker vi imidlertid å unngå bl.a. på grunn av spredning av sykdommer. Med bakgrunn i at det i dag ikke er én bekjempelsesmetode som er effektiv nok til å holde midden i sjakk under de vanligste forhold, kombinerer en derfor flere metoder og lager et bekjempelseskonsept. Det viktigste å tenke på er at man skal ha få midd i bifolket når vinterbiene dannes. Selv oksalsyrebehandling i november er for å ha lite midd i bifolket i juli og august året etter.

Linker til filmer som viser ulike metoder:

Metode for fjerning av Droneyngel

Middtrykket bestemmer

Målet med konseptet er å la middtrykket (mengde midd i bifolket) bestemme hvilke tiltak som skal iverksettes. På den måten blir behandlingen tilstrekkelig effektiv, uten å overdrive arbeidsmengden for birøkteren eller påkjenningen for biene. Er det mye midd i bifolkene, må flere tiltak iverksettes for å holde midden i sjakk enn om det er lite varroamidd i bifolkene.


Det vanligste bekjempelseskonseptet er droneyngelfjerning på forsommeren og oksalsyredrypping sent på høsten, evt. med en maursyrebehandling mellom sommertrekket og lyngtrekket dersom dette er nødvendig ut i fra middetrykket.


Droneyngel

Fjerning av forseglet droneyngel er et effektivt middel mot midd, ettersom varroamidden helst reproduserer i droneyngel. Droneyngelfjerning er effektivt, og sikrer lite midd i kuben når vinterbiene dannes på sensommeren. Gode forhold for yngel som skal bli langlivede vinterbier er en forutsetning for god overlevelse neste vinter. Sett inn to- eller tredelte dronetavler (hele tavler kan også brukes) og pass godt på at droneyngelen ikke kryper i tavlene. Jo flere ganger man skjærer droneyngel, jo mer effektiv blir behandlingen. Det anbefales å holde på til andre skattekasse settes på, men dette må den enkelte birøkter tilpasse til sin birøkt. Jo mindre droner man fjerner, jo viktigere blir det å sikre at middtrykket virkelig blir lavt nok gjennom sesongen.


Naturlig nedfall

Det viktigste tiltaket i bekjempelseskonseptet mot varroa er å undersøke middetrykket i bifolkene. Middetrykket er bestemmende for hvilke bekjempelsestiltak som skal gjennomføres. I juni, når yngelsesongen til biene er godt i gang, er det en fin periode for å bestemme hvor mye midd som finnes i bifolkene. Ved å undersøke det naturlige nedfallet i kubene over en 10 dagers periode, kan en videre bestemme hvilke tiltak som er nødvendige å sette inn i kampen mot midden. Rens skuffen i bunnbrettet (for de med slike bunnbrett) eller legg inn et diagnosebrett på bunnbrettet. La det ligge i 10 dager og undersøk nedfallet nøye. Tell antall midd som har falt ned i løpet av de ti dagene og del dette på 10, slik at man får et gjennomsnittlig antall midd per dag. Ikke sett på skattekasse eller mange tavler i den perioden undersøkelsen skal gjennomføres. Gjøres dette, vil det bli så mye voksrester i nedfallet at det er umulig å se midd.


0-5 midd per dag

Dersom man finner opptil 5 midd i daglig nedfall, kan man ta det med ro frem til høsten. Middtrykket i bifolkene er lavt, og det er tilstrekkelig om man til høsten behandler med oksalsyre. Oppskrift på slik behandling finner man senere i dette kapittelet.


5-10 midd per dag

Finner man mellom 5 og 10 midd i daglig nedfall er det tilrådelig å gjennomføre en kort maursyrebehandling mellom sommer- og lyngtrekket, slik at vinterbiene som dannes på ettersommeren får så gode vilkår som mulig. Videre er det viktig at høstbehandlingen med oksalsyre gjennomføres etter oppskriften. Oppskrift på sommerbehandling med fri maursyre finner man senere i dette kapittelet.


Mer enn 10 midd per dag

Her er det fare på ferde, og biene må behandles umiddelbart med maursyre. Bruk samme oppskrift som ved sommerbehandling. Det er viktig at høstens oksalsyrebehandling og neste års behandling gjennomføres med stor nøyaktighet. De fleste birøktere som har varroamidd, og som gjennomfører årlig bekjempelse i tråd med det anbefalte konseptet vil aldri oppleve å finne mer enn 10 midd i daglig nedfall. Gå igjennom rutinene for varroabekjempelsen din og forsøk å finne ut hva som kan forbedres i kommende sesong.

Sikker strategi for behandling

Med de metodene vi har for varroabehandling i Norge i dag, er det unødvendig at middtrykket kommer så langt at skadeterskelen nås. Dersom man har gjort jobben med varroabehandlingen, er det liten fare for at man noen gang skal komme i den situasjonen at man må straksbehandle kubene med maursyre. Har man sluntret unna i ett eller to år, behandlet med oksalsyre før bifolkene var yngelfrie eller har reinvasjon fra ubehandlete bigårder i nærheten, er det imidlertid ikke umulig at man må ta noen skippertak for å få orden på middtrykket igjen. Følges regelen med å kontrollere kubene hvert år i juni, har man en sikker strategi for å sørge for at vinterbiene dannes med så lite midd som mulig. Da kan man bruke resten av sommeren til å nyte opplevelsene i bigården!


Oksalsyrebehandling

Oksalsyre er en organisk syre som finnes naturlig i honning. Under forutsetning av at det ikke er honning i kubene ved behandling, øker behandlingen ikke syreinnholdet i honningen. Høstbehandling med oksalsyre bør inngå som en del av et behandlingskonsept mot varroamidd sammen med fjerning av droneyngel om våren, samt evt. en maursyrebehandling mellom sommer og lyngtrekk ved behov. Oksalsyre dreper ikke midd i forseglede celler. Bifolket MÅ derfor være yngelfritt under behandlingen. Selv små roser med yngel gir sterk reduksjon i behandlingseffekten! Kan man ikke vente lenger med oksalsyrebehandlingen må man fjerne de tavlene som inneholder yngel før man behandler. Tavlene med yngel kan eventuelt samles i egen kube som behandles når all yngelen er krøpet. Oksalsyrebehandling kan gjerne gjøres i november i de fleste landsdelene i Norge. Biene trenger ikke å fly ut etter behandlingen.


Utstyr som trengs:

• Krystaller av oksalsyredihydrat. Kjemisk formel: C2H2O4-2H2O

• Sukker

• Vann

• Syrefast beholder (glass e. l.)

• Nøyaktig vekt (hvis en ikke kjøper ferdig oppveid oksalsyre)

• Målebeger

• Sprøyte

• Syrefaste hansker

• Beskyttelsesbriller

• Åndedrettsvern (Filter P2) hvis en håndterer oksalsyrekrystaller


Tillaging av 3,2 % oksalsyreløsning

Ved fortynning av syrer: Husk alltid å helle syre i vann, ikke omvendt!!


Oksalsyrekrystaller kjøpes på apoteket eller på Honningcentralen. Krystallene blandes med en sukkerløsning til 3,2 % oksalsyreløsning. Bland nøyaktig etter følgende oppskrift:

Oksalsyre dihydrat: 7,5 gram Sukker: 100 gram Vann: 100 gram Dette tilsvarer å blande 46 gram oksalsyrekrystaller i 1 liter ferdigblandet 1:1 sukkerløsning. Bruk lunken sukkerløsning, ikke varm! Oksalsyreløsningen har begrenset holdbarhet. Bruk aldri løsning som har vært lagret i flere måneder. 1 liter løsning rekker til behandling av ca 30 bifolk.


Praktisk Behandling av bifolk

1. Sjekk at bifolket er yngelfritt!

2. Bestem styrken på bifolket som antall tavler som dekkes helt av bier på begge sider.

3. Beregn 3,5 ml løsning per tavle dekket med bier på begge sider, og trekk dette opp i sprøyta.

4. Drypp løsningen sakte utover biene, slik at løsningen ikke bare renner igjennom kuben. Biene sprer effektivt løsningen i kuben.

5. Behandlingen skal kun gjennomføres én (1) gang på høsten.


Sikkerhetsregler

Bruk alltid syrefaste hansker, beskyttelsesbriller og åndedrettsvern ved håndtering av oksalsyrekrystaller! Dessuten anbefales det å ha rent vann tilgjengelig for å skylle bort evt. dråper på huden. I tillegg bør man ha en øyeskylleflaske tilgjengelig i tilfelle av syre i øyet. Er man uheldig med å få syre i øyet, skal man skylle i minst 15 minutter. Det krystalliserte oksalsyrepulveret kan virke harmløst, men er klassifisert som helseskadelig. Unngå kontakt med hud, øyne og pass på og ikke pust dette inn i lungene. Ved arbeid med oksalsyrekrystaller bør man derfor ikke arbeide utendørs slik at vinden kan virvle disse opp i luften. Syrefaste hansker og briller bør brukes ved drypping av oksalsyreløsning.


Maursyrebehandling

Maursyre er en organisk syre som finnes naturlig i honning. Under forutsetning av at det ikke er honning i kubene ved behandling, øker behandlingen ikke syreinnholdet i honningen. Maursyre dreper midd både på biene og i forseglede celler, og er derfor den eneste syrebehandling som er effektiv i yngelsesongen. Kort maursyrebehandling kan inngå som en del av et behandlingskonsept mot varroamidd i de tilfeller der middtrykket på sommeren er så stort at de kommende vinterbiene vil skades. Behandlingen av vanlige kuber bør da foregå mellom sommer- og lyngtrekk, etter høsting av sommerhonningen. Behandlingen kan også foretas etter høsting av honning om høsten og i forbindelse med innvintring istedenfor en oksalsyrebehandling. Behandlingen kan brukes på svermer og yngelfrie avleggere hele sesongen. Eventuell honning kan brukes til fôr dersom en må behandle uten at denne er høstet først.


Middens kitinskall er mye tynnere enn bienes, og maursyredampen ødelegger dette, andre celler og åndedrettsorganet til midden. Ved riktig dosering skader ikke maursyredampen biene. Den eldste yngelen i et bifolk kan ta skade av en maursyrebehandling, men tapet er normalt ikke så stort at det har betydning for bifolket. Det kan imidlertid forekomme dronningtap, derfor er det en fordel å vente med dronningskifte til etter at behandlingen med maursyre er gjennomført. Det er særlig dronninger eldre enn 2 år som går ut. Det er hittil ikke konstatert at midd kan bli resistente overfor maursyre selv om dette har vært i bruk i over 25 år. Dette er heller ikke å forvente pga. at maursyre virker på midden på flere måter. Dersom en maursyrebehandling gjennomføres ved optimale forhold, kan den være 95% effektiv. Behandlingens effektivitet er imidlertid avhengig av flere forhold, særlig temperatur under behandlingen.


Maursyredamp er tyngre enn luft, og biene ventilasjon fordeler maursyren rundt i kuben. Utendørstemeperaturen bør ligge mellom 12-25 grader. Dette er den optimale temperatur for en behandling. I de tilfeller man må behandle i perioder hvor maksimumstemperaturen er høyere enn 25 grader, bør en behandle om kvelden når temperaturen er lavere.


Maursyrebehandlingen kan gjennomføres ved bruk av såkalt ”fri maursyre” (maursyre som sprøytes på et sugende materiale) eller ved å anvende ulike typer fordampere som f.eks. krämerplater, nassenheiderfordamper eller apideafordamper. Dersom fordampere benyttes, må en lese bruksanvisningen på disse.


Ved bruk av fri maursyre kan man bruke 85% maursyre og dette gir en større sjokkeffekt enn 60%, men dette kan også føre til større skader på bifolket. Dersom en bruker 85%, skal en anvende mindre mengder. 1,5 ml 85% maursyre tilsvarer 2 ml 60%.


Tillaging av 60% maursyreløsning

Ved fortynning av syrer: Husk alltid å helle syre i vann, ikke omvendt!! Bland 7 deler 85% maursyre i 3 deler vann.


Man kan bruke fri maursyre nedenifra ved å plassere det sugende materialet i en skuff eller et plastinnskudd på bunnen av bikuben, alternativt ovenifra ved å plassere det sugende materialet på bærelistene på tavlene. La gjerne det sugende materialet dekke hele toppen av kassen, slik at ikke biene flyr opp når maursyren sprøytes på, hvis en ikke bruker duker som en har dynket på forhånd. Bunnplaten i nettingbunnbrett bør være i kuben under behandling, ellers vil ikke effekten være god nok. Dersom biene ruser ut under behandling, bør en avbryte behandlingen. Da kan en redusere doseringen, eller vente til et senere tidspunkt når det er kjøligere. Ha gjerne i et innskuddsbrett, eller rengjør varroaskuffen på bunnbrettet før behandling for å kunne sjekke hvor mange midd som faller ned. Husk at i og med at maursyre dreper midd inne i forseglede celler, vil døde midd kunne ramle ned opp til 12 dager etter behandling.


Det er anbefalt at en ikke fôrer og bruker maursyre samtidig, men foretar dette adskilt for å ikke få for høyt maursyreinnhold i fôret. Det er imidlertid flere birøktere som foretar fôring og behandling samtidig uten at de ser negative konsekvenser av dette.


Sikkerhetsregler

Bruk alltid syrefaste hansker, beskyttelsesbriller og eventuelt åndedrettsvern ved håndtering av maursyre. Dessuten anbefales det å ha rent vann tilgjengelig for å skylle bort evt. dråper på huden. I tillegg bør man ha en øyeskylleflaske tilgjengelig i tilfelle av syre i øyet. Er man uheldig med å få syre i øyet, skal man skylle i minst 15 minutter. Ved arbeid med maursyre, sørg da for god utlufting evt. arbeid utendørs. Maursyre oppbevares utilgjengelig for barn.


Utstyr som trengs ved bruk av fri maursyre:

• 60% maursyre (evt. 85%)

• Duk av sugende materiale (sjekk at det sugende materialet er i stand til å inneholde all maursyren)

• Sprøyte

• Plastbrett (hvis en vil gjøre det sugende materialet ferdig til bruk)

• Diagnosebrett / varroaskuff (for å sjekke nedfallet ved behandling)

• Syrefaste hansker

• Beskyttelsesbriller

• Evt. åndedrettsvern (Filter P2)


Behandling av bifolk

1. Sjekk at temperaturen er 12-25oC, og at den ikke forventes å overstige 25oC de neste seks timene

2. Legg et diagnosebrett på bunnbrettet eller rengjør varroaskuffen

3. Legg en duk av sugende materiale på et plastbrett (evt. rett på bærelistene på kuben)

4. Fyll på maursyre med en sprøyte

5. a. Provosert nedfallsprøve: Bruk 1,5 ml 60% (eller 1,0 ml 85%) maursyre pr ramme.

5.b. Kort sommerbehandling mellom sommertrekk og lyngtrekk: Bruk 2 ml 60% (eller 1,5 ml. 85%) maursyre pr ramme. Kubene skal stå på maks to kasser under behandlingen.

5.c. Høstbehandling: Bruk 2 ml. 60% (eller 1.5 ml 85%) maursyre pr. ramme. Behandlingen gjentas daglig 4 dager i strekk.

6. Legg duken på toppen av tavlelistene (løft den ut av plastbrettet) hvis ikke dette er gjort før maursyren er påført. Bruk dekkbrett.

7. 1-2 dager etter ferdig behandling kan duken tas bort og nedfallet undersøkes. Undersøk gjerne nedfallet igjen etter 12 dager etter at all den yngel som var til stede under behandling er krøpet og alle død varroamidd fra yngelen har falt ned.


Ved lave temperaturer og liten fordampning, eller mer enn 300 midd i nedfall under behandlingen, bør bifolkene etterbehandles med oksalsyre samme høst. En høstbehandling med maursyre kan inngå som en del av et bekjempelseskonsept (istedenfor oksalsyredrypping) mot varroamidd, sammen med blant annet fjerning av forseglet droneyngel om våren.


Spredning og forebyggende arbeid

Med bakgrunn i at orienteringsevnen svekkes og trekkbiene ikke finner veien hjem ved et varroaangrep, kan de gå inn i andre kuber. Videre vil røving spre varroa på samme måte som flytting av kuber ved kjøp og salg og vandring samt sverming. Varroamidden kan leve noen dager utenfor bifolket, og som følge av dette og i henhold til Forskrift om birøkt, skal brukt kubemateriell som ikke huser bifolk og som skal flyttes eller omsettes være rengjort og ikke ha huset levende bier de siste 10 dager før flytting eller omsetning. Ellers er det viktigste forebyggende arbeide at alle birøktere holder kontroll med middetrykket i bifolkene sine. Dersom alle birøktere gjør det de skal i dette arbeidet, vil en i stor grad slippe overraskelser med reinvasjon av midd med dertil påfølgende store problemer. Les mer om problemer med midd under kapittelet om virus og om CCD.


Varroamidd Varroa destructor

• Ektoparasitt

• Lever av hemolymfe

• Reproduserer bare i forseglet yngel

• Foretrekker droneyngel fremfor arbeideryngel

• Bare parede hunner lever fritt i bifolket


Symptomer

• Kan være mange og skyldes ofte sekundærinfeksjoner

• Kraftige angrep på yngel medfører deformerte vinger

• Hullet yngelleie


Middtrykk

• Skadeterskelen har endret seg fra:

• 10.000 – 15.000 midd pr bifolk

• til kanskje 3.000 midd pr bifolk


Bekjempelsesmetoder

• Fjerning av droneyngel

• Avleggere

• Maursyre

• Oksalsyre

• Ulike metoder kombineres, og mer enn ett inngrep gjennomføres i sesongen

• Middtrykket bestemmer hvilke tiltak som er nødvendige (undersøk naturlig nedfall i juni)


Naturlig nedfall: 1 midd i daglig nedfall tilsvarer 120 levende midd i bifolket