Økonomi i vandring

Fra Wikibi
Hopp til: navigasjon, søk

Vandringens formål er å bedre økonomien i birøkten. Vandring er kostnad; transport og leie av plass koster penger. Vandring er også arbeid, forholdsvis tungt arbeid som må utføres sammenhengende og på kortest mulig tid. I tillegg kommer risikoen vi utsetter biene for ved å stenge dem inne og frakte dem over lengre avstander.

Likevel er det uten tvil lønnsomt å vandre. I et gjennomsnittsår, i en gjennomsnittskube, vil birøkteren kunne doble honningutbyttet ved å utnytte både sommertrekk og lyngtrekk. Ved å sette opp et enkelt regnestykke, kalkulert med 25 kuber på vandring (10 i kassebil og 15 på bilhenger), med realistiske tall for honningpris basert på salg av lynghonning til HC 2011 inkl. mva, og med beregnet vandreavstand til 20 mil en vei, kan vi få en pekepinn på hvilken fortjeneste en kan oppnå.


Produksjonsinntekter: 25 kuber pr plass x 22 kg pr kube = 550 kg x 46,25 pr kg (HC pris 2011 inkl. mva) = 25437,50

Utgifter pr 25 kuber: Leie av en plass (pris Hedmark Birøkterlag 2011) 425,- Kjøring t/r x 2 turer, 800 km X 4,60 (3,90 bil + 0,70 bilhenger) 3680,- Kjøring t/r, 400 km x 3,90 (tilsynstur) 1560,- Sum utgifter 5665,-


Brutto fortjeneste 19772,50 Dekningsbidrag pr kube: 790,90

Ved kortvandring vil inntekter pr bikube øke. Resultatet bedres også vesentlig ved høyere avling.


Regnestykket bør kompletteres ved å beregne inntekter og utgifter ved ikke å vandre, og så sette disse opp i mot hverandre. I mange områder av landet er det kun utgifter forbundet ved ikke å vandre. Bifolkene må drivfôres hjemme i trekkpause, for at ikke dronningen skal innskrenke sin egglegging for tidlig, og samfunnet bli lidende av for få vinterbier og bli svakt ved utvintring neste vår. Et bifolk som har vært på vandring og oppnådd å ha nektartrekk til slutten av august, vil gå vinteren i møte som et yngre og sterkere befolket samfunn, det vil overvintre bedre, og dermed utvikle seg bedre den påfølgende våren.