Dansespråket

Fra Wikibi
Revisjon per 6. nov. 2015 kl. 15:32 av Helge.sandsta (diskusjon | bidrag)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til: navigasjon, søk

Karl von Frisch fikk Nobel prisen i fysiologi i 1973 for oppdagelsen av bienes dansespråk. Dette er den mest kjente formen for kommunikasjon som finnes i et bisamfunn. Dansespråket brukes for det meste for å rekruttere trekkbier til en trekk-kilde. Men det er også registrert dans for å vise den beste plassen når speiderbier fra en sverm skal vise veien til det beste nye oppholdstedet for svermen.

De to viktigste rekruteringsdansene er rund-dans og vrikkedans. Rund-dansen brukes når trekk-kilden er mindre enn 100 m fra kuben, mens vrikkedansen brukes når trekk-kilden er mer enn 100 m unna. Løpet og vendingene i dansen relateres til distanse og retning kilden har i forhold til kuben. Retningen det danses i korrelerer med relativ retning på solen i forhold til kilden og vrikke tiden er korrelert til avstand. Dess mer intensivt det danses, dess høyere sukkerinnhold er det i nektaren. Det som er virkelig fascinerende er at biene danser på en tavle som står horisontalt, mens når de flyr må de projisere retning vertikalt ut fra kuben. Når de danser vil biene anta at solen står rett over kuben. Vinkelen og retningen på vrikkedelen gir vinkel og retning utenfor kuben. Det er her de virkelig tar i bruk evnen til å lese solstrålenes vinkel i forhold til bakken (se punktøyne). De justerer automatisk vinkelen de skal fly i i forhold til hvor mye solen har beveget seg under dansing. Det som også er rimelig spesielt er at dansing foregår inne i en mørk kube. Bier som følger med på dansingen kan ikke se dansen.

Dansefølgere “leser” luftbølgene som dannes når danseren vrikker og vrir på seg. I tillegg stopper den som danser med jevne mellomrom og gir dansefølgerne en smakeprøve på nektar slik at de også selv kan vurdere sukkerinnhold. De aller fleste planter har sin egen lukt og dansende trekkbier vil være omgitt av lukten til trekkplanten de har vært på så det gir også dansefølgerne en pekepinn om hva de skal se etter. Rund-dans retning så – det lukter bringebær – fly i denne retningen til du lukter denne blomsten. Eller mer enn hundre meters vrikkedans – retning så – det lukter raps – fly et godt stykke til du lukter raps. De aller fleste forskere tror at dansespråket alene kan gi nok informasjon til å finne trekk-kilder. En alternativ hypotese er lukt alene. De som tror på lukt alene mener at en hale av lukt etter danseren er det som rekrutterer andre trekkbier. Dansen er bare en måte å få oppmerksomhet på. Forsøk med luktfri sukkerløsning gir nemlig ikke samme rekruttering som sukkerløsning med lukt. Tilhengere av dansespråket sier at både dans og lukt er viktig for å vise retning og kvalitet på trekk-kilden. Det er store diskusjoner med sterke meninger på begge sider. Det er utført mange spennende forsøk for å støtte opp om begge hypotesene.

Flere andre danser har blitt funnet opp gjennom årene. Blant disse er skjelvedans som primært brukes til å rekruttere lagrebier, rensedans og ulike typer rekrutteringsdanser som setter i gang sverming.

Eksterne videoer som viser godt forklart om bienes dans:

The Waggle Dance of the Honeybee