Forskjell mellom versjoner av «Dronning»

Fra Wikibi
Hopp til: navigasjon, søk
(Ny side: Dronningens hovedoppgave i et bisamfunn er å legge egg og holde samfunnet sammen. Hun vil aldri starte ett nytt samfunn på egenhånd, og hjelper aldri til med vedlikeholdsarbeid. Vedlikeh...)
 
 
(3 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 4: Linje 4:
 
Dronningen legger vanligvis bare ett egg per celle. Denne klekker til en larve etter omtrent 72 timer (3 døgn). Larven mates intensivt og vil etter 5 – 7 døgn forsegles inne i cellen med et porøst vokslokk. Inne i den forseglede cellen gjennomgår larven en rekke kompliserte fysiske forandringer.  Det er kun i denne perioden bier vokser. Når den er ferdig utviklet til voksen bie vil den skjære bort vokslokket og krype ut.   
 
Dronningen legger vanligvis bare ett egg per celle. Denne klekker til en larve etter omtrent 72 timer (3 døgn). Larven mates intensivt og vil etter 5 – 7 døgn forsegles inne i cellen med et porøst vokslokk. Inne i den forseglede cellen gjennomgår larven en rekke kompliserte fysiske forandringer.  Det er kun i denne perioden bier vokser. Når den er ferdig utviklet til voksen bie vil den skjære bort vokslokket og krype ut.   
  
 +
Dronninger er et produkt av et befruktet egg på lik linje med arbeiderne, i motsetning til dronene som kommer fra ubefruktede egg. Dronningegget legges i en celle som peker nedover og ligner både i størrelse og fasong på ytterste delen av lillefingeren din fra ytterste leddet og ut. Når dronningegget klekkes, blir larven fôret på en ekstra næringsrik kost, og den får så mye mat at den ligger på toppen av den og "flyter". Hele cellebunnen fylles opp med dronning-gelè. Veksten av larven er formidabel. Jeg har lest at vektøkningen fra nyklekket larve til forseglet celle, tilsvarer at et nyfødt barn på 8 dager skulle vokse til vekten av en fullvoksen elefant. Det er derfor dronninggelè har blitt så magisk/mytisk for forskere.
  
'''Arbeidere'''
+
Etter ringlarvestadiet, retter larven seg ut i cella, spinner seg inn i en kokong og henger i en tråd fra bunnen av cella. Lokket i cella er forseglet, men dagene før dronninga kryper, begynner arbeiderne å gnage ned tuppen slik at det er bare en tynn "duk" igjen som slipper luft inn. De siste dagene skjer det masse, dronninga går over fra å være hvit og ubevegelig til å få sin endelige farge og begynner å røre på seg. Vingene utvikler seg også de siste dagene og er helt avhengig av at temperaturen er riktig, om ikke kommer dronningene fram med forkrøblede vinger, eller helt uten. Så kommer tiden for kryping. Dronninga har da beveget seg mye inne i cella, fram og tilbake, men kan ikke snu seg, og den har hodet nedover mot åpningen. Det er stor oppmerksomhet fra utsiden med masse arbeidere klare som "fødselshjelp", men dronninga må komme ut selv. Her foretas intet keisersnitt. Når dronninga skal forlate cella, gnager den et sirkelformet snitt med kinnbakkene, som om du tok en skarp kniv, stakk gjennom forseglingsplasten på en yoghurtboks og dro kniven langs yoghurtboksens yttervegg. Før lokket løsner, stikker dronninga snabelen ut gjennom sprekken og får sitt første måltid. Selve åpningen av cella kan ta alt fra noen minutter til lengre tid og høres som gnaging, da det er fibre som kuttes som dronninga har spunnet da den var strekklarve. Så svinger lokket ned, hengende i en flik, eller faller av cella. Hodet på dronninga titter fram, den blir matet på nytt og samler krefter til å presse seg ut. På utsiden er det mange hjelpere som gjør at dronninga får maksimal oppmerksomhet og behandling. Avhengig av om denne dronninga er født inn i en kube som er dronningløs, har ei syk dronning den skal erstatte, er født i en kube med svermetrang, eller er født i en kube der det henger flere erstatnings-/nødceller, er de neste timene avgjørende for hva som skjer i resten av hennes liv:
  
Nykrøpne arbeidere veider omtrent 100 mg, ettersom de modner indre organser vil de nå en vekt omtrent 125 mg. Om sommeren blir arbeiderne rundt 40 dager gamle, mens de som overlever vinteren kan bli helt opp til 160-180 dager gamle. I yngelsesongen vil livsløpet til en arbeider starte med å gjøre oppgaver i hjemmet. De to til fem første dagene etter kryping spiser de mye pollen, dette brukes som byggestener i kroppen for å ferdigutvikle kjertelapparatet og da spesielt forsaftkjertlene. Samtidig vil biene være pusse/hushjelp bier og hjelpe til med å rense opp i tomme celler. Det er svært sjelden at disse biene beveger seg veldig langt vekk fra yngelleiet. Når forsaftkjertlene er ferdig utviklet vil arbeideren produsere forsaft (dronning-gele) og bli ammebie. Siden den sitter midt i yngelleiet er den spesielt mottagelig for signaler om at larvene er sultne. Etter en periode vil ammebiene bli trengt bort fra yngelleiet av nye yngre ammer. De begynner å bevege seg mer rundt i kuben og gjøre andre forefallende oppgaver som bygging og også kunne ha en periode som hoffdame. En liten fraksjon vil alltid være likbærere og frakte døde bier ut av kuben. Ettersom biene beveger seg rundt vil de også kunne bli rekruttert til å være lagrebier. Dette er bier som mottar nektarlast fra trekkbiene og springer med det til lageret. Litt eldre bier vil ha mindre forsaftkjertler og vil være mottagelige for å bli dansefølgere eller vaktbier. Dansefølgere er bier som følger med på dansen til trekkbiene og som kan rekrutteres til å bli trekkbier. Når biene først har blitt trekkbier vil de stort sett fortsette med denne oppgaven til de dør. Overgangen fra å være innebie med varierte oppgaver til å være trekkbie og være utsatt for et helt annet miljø er fulgt av en mengde fysiologiske forandringer som har vært studert nøye av flere forskere.  
+
1) Er kuben dronningløs, vil hun bli i kuben, parre seg, komme i egglegging og bli kubens "mor" for kortere eller lengre tid. Ei dronning lever 3-4 år, der 3 år er vanligst.
 +
2) Er dette ei erstatningsdronning der ei gammel dronning, snart takker av, parrer den seg og kommer i egglegging og erstatter den gamle, som dør etter hvert. Ofte er det da fred mellom gammel og ny dronning, maktforholdet er avklart og de går begge og legger egg tavlene.  
 +
3) Er dronninga født i kube med mange dronningceller og kuben har svermetrang, har allerede mor til dronninga sverma med halve bistyrken noen dager før dronninga fødes. Et antall dronningceller med dronninger er klare til kryping, og dronninga vil sverme så snart været tillater det, ofte en varm dag etter kl. 12.00. Er det dårlig vær og regn, går den nykrøpne dronninga rundt i kuben og piper "Pip, pip, pip, pip, pip" , som en advarsel til de dronningene som nå sitter inne i cellene sine og venter på sin tur. Klokelig sitter de tålmodig inne og venter, kommer de ut, blir det kamp og en av de blir drept. Pipingen kan høres i dagesvis i dårlig vær og er et dårlig signal for birøkteren som går i bigåeden sin og hører dette, for så snart været er rett, kommer svermene på løpende bånd. Så kommer godværet, dronninga flyr ut av kuben sammen med halve arbeiderstyrken, setter seg i et tre f.eks. og arbeiderne klaser seg utenpå henne slik at svermen blir en stor klump med bier som bare henger der i påvente av at speiderbiene finner et passelig hulrom/kube å være i. Hjemme i kuben kryper det nå ut ei ny dronning, og ut fra gjenværende bistyrke, vil hun enten sverme eller bli. Om hun "bestemmer" seg for å bli, blir hun en veritabel drapsmaskin som i løpet av minutter oppsøker de resterende dronningcellene, gnager seg inn gjennom siden på dronningcellene med kinnbakkene sine og ødelegger dronninga som sitter der. Slik springer hun fra celle til celle og dronningene der er fortapte og kan ingenting gjøre for sin egen eksistens. Når så alle cellene er ødelagt, vil hun etter hvert pare seg og komme i egglegging.  
  
Arbeiderbier er ikke låst i dette mønsteret av aldring og oppgaver. Hvis det blir mangel på ammebier kan trekkbier gå tilbake til å være ammebier, er det fullt trekk og lite trekkbier kan arbeidere rekrutteres til å bli trekkbier i svært ung alder. Det samme gjelder for nesten alle andre oppgaver i kolonien. Enhver bie reagerer på de stimuliene som er i nærmiljøet og gjør de oppgavene som trengs der og da. Dette gjør at samfunnet kan reagere raskt på de kravene som stilles til det til enhver tid. Arbeiderbier som kryper om høsten når det er lite yngel i kuben vil også spise mye pollen for å bygge opp kroppsreserver for å ha som matpakke over vinteren hvor det ikke er annet å spise enn den honningen de måtte ha fått samlet i løpet av sommeren. Honningbier som holdes som husdyr får sukkervann i stedet for honning som vinterfor.  
+
PARING: Når dronninga er blitt 5-6 dager gammel, blir den kjønnsmoden og flyr ut på paringsflukt. Dette skjer en finværsdag, over 18 grader C, gjerne fra 13.00 og utover. I lufta, på et sted vi kaller en droneplass (et treffsted for kjønnsmodne droner), dukker så denne dronninga opp. Hun kan lokalisere denne plassen lang avstand, trolig grunnet feromoner de kjønnsmodne dronene slikker ut. Når hun ankommer droneplassen, blir hun oppdaget, bare noen meter fra der de svever i påvente av henne. Det blir da en kamp om å få pare seg med henne og mange droner har samlet seg der, kanskje flere hundre. Flyvende i lufta, setter dronene seg på ryggen hennes og hun blir befruktet. Dronen faller til marka og dør, kjønnsorganet hans sitter fast i bakkroppen til dronninga som en hvit tapp og hun flyr tilbake til kuben. Om du står foran kuben når hun lander, står arbeiderbier med bakenden ut i lufta, holder seg fast med beina, slår med vingene og sprer duftferomon som "landingslys på en rullebane", så dronninga skal kunne finne trygt hjem.  
  
 +
NB! Jomfrudronninger vet godt hvor de hører hjemme og besøker aldri andre kuber ved utflukter. De har fotografisk hukommelse og innebygget super-GPS som kan lede de tilbake til det 1cm store hullet i parekassetten som ligger f.eks. 2km fra der de flyr for paring. Hjem dit kommer de om ikke noe galt skjedde under disse halsbrekkende paringsutfluktene med en svær drone klamrende på ryggen. Dronens kjønnsorgan sitter enda fast og vil bli fjernet når dronninga kommer inn. Denne paringsflukten vil gjenta seg mange ganger til sædblæra i bakkroppen er helt full med bidrag fra 10-12 droner med forskjellig genetisk arv. Når dronninga er ferdig paret, parer den seg ikke mer så lenge den lever. Den har nok spermer lagret i sædblæra til å befrukte alle egg hun måtte kunne legge så lenge hun lever, om blæra er full og dronninga får et langt liv med god helse. Når så dronninga er ferdig med sine paringsutflukter, vil hun komme i egglegging (kan ta fra 4 dager i en parekassett til 3 uker i en sterk kube) og vil bli mor til alle individene som klekkes i tiden framover. Bemerk, fordi dronninga er paret med mange droner med forskjellig genetisk opphav, er store deler av arbeiderne i kuben HALVSØSKEN, altså har forskjellige fedre (dronen er egentlig ikke en far, men en bærer av moras gener, et eget tema det Uttrykksikonet smile. ) farge/tegninger på bakkroppen, forskjellig arbeidsevne, forskjellig, gemytt etc. noe som sikrer kubens overlevningsevne og at alle arbeidsroller blir ivaretatt på den beste måten (det den ene arven ikke er flink på, dekkes av en annen, slik det er med bilmekking, bleieskift, golvvask, matlaging, gressklipping og maling av hus hjemme hos deg). Pares dronninga på en skjermet pareplass med arvemessig like droner, kan du få en enorm avlsmessig framgang om du setter sammen arven rett, eller i verste fall et genetisk tilbakeskritt fordi kubens arbeidere er for like hverandre, har genetisk dårlig arv som f.eks. dårlig fysisk styrke, aggresive, dårlig orienteringsevne, lite utviklet hygienisk adferd til å holde orden og smittefare borte fra kuben osv.
  
'''Droner'''
+
Ok, der er altså ikke for ingenting at vår skaper har bestemt at dronninger ikke skal pare seg inne i sin egen kube med dronene der, men fly ut i et hav av genetiske kombinasjoner og plukke egenskapene langt fra bigården sin for å få variasjoner innen spermiene på plass. Uttrykksikonet smile Nå er vi inne dronningavl og genetikk, og det er vel et annet tema. Uttrykksikonet smile
 
+
Dronninga starter så sin jobb som er å legge egg I TAKT MED NATURENS UTVIKLING. Ingen utvikling i floraen, ingen egglegging, stor utvikling, stor egglegging. Hun legger 2000-3000 egg om dagen, det vil si at det må være plass til alle hennes egg i tavlene og også plass slik at 2000-3000 nyfødte bier har et sted å gjøre av seg når de fødes (sette på kasser). Når sommeren er over og ingen honning/pollen kan høstes, reduserer dronninga eggleggingen sin til praktisk talt intet, samfunnet trekker seg sammen og dronninga sitter varmt i klasen og blir fôret. Om det skulle oppstå en sultsituasjon i kuben din, vil biene dø i den rang de har: Først drepes alle dronene (om det er på sommeren), så drepes yngelen, så dør arbeiderne, og den siste som ikke får mat, er dronninga.  
Dronene er hannbier som normalt bare opptrer i paringssesongen. De er store med bredt brystparti og butt bakstuss. Hodet er sirkelrundt med veldig store fasettøyne sidene. Munndelene er svakt utviklet slik at de ikke kan sample mat. Droner mates av arbeiderne og spiser relativt mye. Når de flyr frembringer droner en brummende tone. De fleste kryper i mai-juni og blir kjønnsmodne når de er omtrent 16 dager gamle. Når trekket slutter på ettersommeren vil dronene bli kastet ut av kuben av arbeiderne. Droner mangler brodd og er forsvarsløse. Antallet droner i en kube varierer sterkt fra noen hundre til noen tusen avhengig av årstid, birase, bistyrke og geografisk region.  
 
 
 
 
[[Kategori:Biologi]]
 
[[Kategori:Biologi]]
 
[[Kategori:Avl og biologi]]
 
[[Kategori:Avl og biologi]]

Nåværende revisjon fra 6. nov. 2015 kl. 23:01

Dronningens hovedoppgave i et bisamfunn er å legge egg og holde samfunnet sammen. Hun vil aldri starte ett nytt samfunn på egenhånd, og hjelper aldri til med vedlikeholdsarbeid. Vedlikeholdet er overlatt til arbeiderbier som er funksjonelt sterile hunner som er spesialisert for å mate søsken, bygge og dra på matsøk. Funksjonelt steril vil si at arbeidere ikke er totalt sterile, de har fremdeles muligheten til å legge ubefruktede egg gitt spesielle miljøbetingelser. De to formene for hunnbier i kolonien har samme genetiske opphav. Både dronningen og arbeiderne kommer fra befruktede egg (har både mor og far). Hvorvidt en befruktet larve utvikler seg til en dronning eller til en arbeider bestemmes av næringen larven får i seg. De første tre dagene etter at egget klekker vil både arbeiderlarver og dronninglarver blir matet med et sekret som skilles ut fra to kjertler i hodet på arbeiderne; dronning-gele. Etter tre dager vil arbeiderlarver få en diett av pollen, nektar og utvannet honning (dårligere næringstilgang), mens dronninglarver vil fortsette å få forsaft (dronning-gele (rikelig næringstilgang)). I larven er det en “bryter” i hormonsystemet som skrur seg av ved dårligere næringstilgang. Når denne bryteren er skrudd av vil utvikling av ovarier (eggstokker) skru seg av, og dannelsen av spesialiserte strukturer for arbeiderbier vil skru seg på. Rikelig næringstilgang vil føre til normal utvikling av ovarier og strukturer spesifikke for dronningen. Næringstilgangen vil også bestemme tiden det tar å utvikle seg fra egg til ferdig arbeider eller dronning. Dronene kommer fra ubefruktede egg (har bare mamma).


Dronningen legger vanligvis bare ett egg per celle. Denne klekker til en larve etter omtrent 72 timer (3 døgn). Larven mates intensivt og vil etter 5 – 7 døgn forsegles inne i cellen med et porøst vokslokk. Inne i den forseglede cellen gjennomgår larven en rekke kompliserte fysiske forandringer. Det er kun i denne perioden bier vokser. Når den er ferdig utviklet til voksen bie vil den skjære bort vokslokket og krype ut.

Dronninger er et produkt av et befruktet egg på lik linje med arbeiderne, i motsetning til dronene som kommer fra ubefruktede egg. Dronningegget legges i en celle som peker nedover og ligner både i størrelse og fasong på ytterste delen av lillefingeren din fra ytterste leddet og ut. Når dronningegget klekkes, blir larven fôret på en ekstra næringsrik kost, og den får så mye mat at den ligger på toppen av den og "flyter". Hele cellebunnen fylles opp med dronning-gelè. Veksten av larven er formidabel. Jeg har lest at vektøkningen fra nyklekket larve til forseglet celle, tilsvarer at et nyfødt barn på 8 dager skulle vokse til vekten av en fullvoksen elefant. Det er derfor dronninggelè har blitt så magisk/mytisk for forskere.

Etter ringlarvestadiet, retter larven seg ut i cella, spinner seg inn i en kokong og henger i en tråd fra bunnen av cella. Lokket i cella er forseglet, men dagene før dronninga kryper, begynner arbeiderne å gnage ned tuppen slik at det er bare en tynn "duk" igjen som slipper luft inn. De siste dagene skjer det masse, dronninga går over fra å være hvit og ubevegelig til å få sin endelige farge og begynner å røre på seg. Vingene utvikler seg også de siste dagene og er helt avhengig av at temperaturen er riktig, om ikke kommer dronningene fram med forkrøblede vinger, eller helt uten. Så kommer tiden for kryping. Dronninga har da beveget seg mye inne i cella, fram og tilbake, men kan ikke snu seg, og den har hodet nedover mot åpningen. Det er stor oppmerksomhet fra utsiden med masse arbeidere klare som "fødselshjelp", men dronninga må komme ut selv. Her foretas intet keisersnitt. Når dronninga skal forlate cella, gnager den et sirkelformet snitt med kinnbakkene, som om du tok en skarp kniv, stakk gjennom forseglingsplasten på en yoghurtboks og dro kniven langs yoghurtboksens yttervegg. Før lokket løsner, stikker dronninga snabelen ut gjennom sprekken og får sitt første måltid. Selve åpningen av cella kan ta alt fra noen minutter til lengre tid og høres som gnaging, da det er fibre som kuttes som dronninga har spunnet da den var strekklarve. Så svinger lokket ned, hengende i en flik, eller faller av cella. Hodet på dronninga titter fram, den blir matet på nytt og samler krefter til å presse seg ut. På utsiden er det mange hjelpere som gjør at dronninga får maksimal oppmerksomhet og behandling. Avhengig av om denne dronninga er født inn i en kube som er dronningløs, har ei syk dronning den skal erstatte, er født i en kube med svermetrang, eller er født i en kube der det henger flere erstatnings-/nødceller, er de neste timene avgjørende for hva som skjer i resten av hennes liv:

1) Er kuben dronningløs, vil hun bli i kuben, parre seg, komme i egglegging og bli kubens "mor" for kortere eller lengre tid. Ei dronning lever 3-4 år, der 3 år er vanligst. 2) Er dette ei erstatningsdronning der ei gammel dronning, snart takker av, parrer den seg og kommer i egglegging og erstatter den gamle, som dør etter hvert. Ofte er det da fred mellom gammel og ny dronning, maktforholdet er avklart og de går begge og legger egg på tavlene. 3) Er dronninga født i kube med mange dronningceller og kuben har svermetrang, har allerede mor til dronninga sverma med halve bistyrken noen dager før dronninga fødes. Et antall dronningceller med dronninger er klare til kryping, og dronninga vil sverme så snart været tillater det, ofte en varm dag etter kl. 12.00. Er det dårlig vær og regn, går den nykrøpne dronninga rundt i kuben og piper "Pip, pip, pip, pip, pip" , som en advarsel til de dronningene som nå sitter inne i cellene sine og venter på sin tur. Klokelig sitter de tålmodig inne og venter, kommer de ut, blir det kamp og en av de blir drept. Pipingen kan høres i dagesvis i dårlig vær og er et dårlig signal for birøkteren som går i bigåeden sin og hører dette, for så snart været er rett, kommer svermene på løpende bånd. Så kommer godværet, dronninga flyr ut av kuben sammen med halve arbeiderstyrken, setter seg i et tre f.eks. og arbeiderne klaser seg utenpå henne slik at svermen blir en stor klump med bier som bare henger der i påvente av at speiderbiene finner et passelig hulrom/kube å være i. Hjemme i kuben kryper det nå ut ei ny dronning, og ut fra gjenværende bistyrke, vil hun enten sverme eller bli. Om hun "bestemmer" seg for å bli, blir hun en veritabel drapsmaskin som i løpet av minutter oppsøker de resterende dronningcellene, gnager seg inn gjennom siden på dronningcellene med kinnbakkene sine og ødelegger dronninga som sitter der. Slik springer hun fra celle til celle og dronningene der er fortapte og kan ingenting gjøre for sin egen eksistens. Når så alle cellene er ødelagt, vil hun etter hvert pare seg og komme i egglegging.

PARING: Når dronninga er blitt 5-6 dager gammel, blir den kjønnsmoden og flyr ut på paringsflukt. Dette skjer en finværsdag, over 18 grader C, gjerne fra 13.00 og utover. I lufta, på et sted vi kaller en droneplass (et treffsted for kjønnsmodne droner), dukker så denne dronninga opp. Hun kan lokalisere denne plassen på lang avstand, trolig grunnet feromoner de kjønnsmodne dronene slikker ut. Når hun ankommer droneplassen, blir hun oppdaget, bare noen meter fra der de svever i påvente av henne. Det blir da en kamp om å få pare seg med henne og mange droner har samlet seg der, kanskje flere hundre. Flyvende i lufta, setter dronene seg på ryggen hennes og hun blir befruktet. Dronen faller til marka og dør, kjønnsorganet hans sitter fast i bakkroppen til dronninga som en hvit tapp og hun flyr tilbake til kuben. Om du står foran kuben når hun lander, står arbeiderbier med bakenden ut i lufta, holder seg fast med beina, slår med vingene og sprer duftferomon som "landingslys på en rullebane", så dronninga skal kunne finne trygt hjem.

NB! Jomfrudronninger vet godt hvor de hører hjemme og besøker aldri andre kuber ved utflukter. De har fotografisk hukommelse og innebygget super-GPS som kan lede de tilbake til det 1cm store hullet i parekassetten som ligger f.eks. 2km fra der de flyr for paring. Hjem dit kommer de om ikke noe galt skjedde under disse halsbrekkende paringsutfluktene med en svær drone klamrende på ryggen. Dronens kjønnsorgan sitter enda fast og vil bli fjernet når dronninga kommer inn. Denne paringsflukten vil gjenta seg mange ganger til sædblæra i bakkroppen er helt full med bidrag fra 10-12 droner med forskjellig genetisk arv. Når dronninga er ferdig paret, parer den seg ikke mer så lenge den lever. Den har nok spermer lagret i sædblæra til å befrukte alle egg hun måtte kunne legge så lenge hun lever, om blæra er full og dronninga får et langt liv med god helse. Når så dronninga er ferdig med sine paringsutflukter, vil hun komme i egglegging (kan ta fra 4 dager i en parekassett til 3 uker i en sterk kube) og vil bli mor til alle individene som klekkes i tiden framover. Bemerk, fordi dronninga er paret med mange droner med forskjellig genetisk opphav, er store deler av arbeiderne i kuben HALVSØSKEN, altså har forskjellige fedre (dronen er egentlig ikke en far, men en bærer av moras gener, et eget tema det Uttrykksikonet smile. ) farge/tegninger på bakkroppen, forskjellig arbeidsevne, forskjellig, gemytt etc. noe som sikrer kubens overlevningsevne og at alle arbeidsroller blir ivaretatt på den beste måten (det den ene arven ikke er flink på, dekkes av en annen, slik det er med bilmekking, bleieskift, golvvask, matlaging, gressklipping og maling av hus hjemme hos deg). Pares dronninga på en skjermet pareplass med arvemessig like droner, kan du få en enorm avlsmessig framgang om du setter sammen arven rett, eller i verste fall et genetisk tilbakeskritt fordi kubens arbeidere er for like hverandre, har genetisk dårlig arv som f.eks. dårlig fysisk styrke, aggresive, dårlig orienteringsevne, lite utviklet hygienisk adferd til å holde orden og smittefare borte fra kuben osv.

Ok, der er altså ikke for ingenting at vår skaper har bestemt at dronninger ikke skal pare seg inne i sin egen kube med dronene der, men fly ut i et hav av genetiske kombinasjoner og plukke egenskapene langt fra bigården sin for å få variasjoner innen spermiene på plass. Uttrykksikonet smile Nå er vi inne på dronningavl og genetikk, og det er vel et annet tema. Uttrykksikonet smile Dronninga starter så sin jobb som er å legge egg I TAKT MED NATURENS UTVIKLING. Ingen utvikling i floraen, ingen egglegging, stor utvikling, stor egglegging. Hun legger 2000-3000 egg om dagen, det vil si at det må være plass til alle hennes egg i tavlene og også plass slik at 2000-3000 nyfødte bier har et sted å gjøre av seg når de fødes (sette på kasser). Når sommeren er over og ingen honning/pollen kan høstes, reduserer dronninga eggleggingen sin til praktisk talt intet, samfunnet trekker seg sammen og dronninga sitter varmt i klasen og blir fôret. Om det skulle oppstå en sultsituasjon i kuben din, vil biene dø i den rang de har: Først drepes alle dronene (om det er på sommeren), så drepes yngelen, så dør arbeiderne, og den siste som ikke får mat, er dronninga.