Honningbehandling

Fra Wikibi
Revisjon per 10. des. 2015 kl. 17:53 av Helge.sandsta (diskusjon | bidrag)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til: navigasjon, søk

HONNINGBEHANDLING

Om du skal levere honningen din til oppkjøper, er det ikke nødvendig å gjøre noe spesielt med honningen, annet enn å sørge for at vanninnholdet er så lavt at den ikke gjærer. Om du ønsker å selge honningen din for noe annet enn Kr 50-70 pr. kg i bøtter, er resten av dette stykket vel verd å lese.

Honning selges fra birøkter for kr 100-275 pr. kg, så du har igjen for å lære deg rett honningbehandling. Honningbehandling er det skrevet bøker om, men egentlig er prosessen enkel om man gjør ting rett med en gang. Dette har Morten Bull gjort i 25 år uten et eneste år med dårlig resultat, og han lærer det gjerne bort fordi metoden er 100% sikker.

Krav til Utstyr i kontakt med Honning

Det er lovmessige krav til utstyr og emballasje som kommer i kontakt med honningen. Den norske honningen er kjent for å være av svært god kvalitet, og ren for skadelige stoffer. Dette er regulert i Matkontakforskriften

Sitat Mattilsynet 10/12-2015 Forskriften er omfattende, men essensen er at det er forbudt å produsere, importere, omsette eller bruke materialer og gjenstander som er i strid med bestemmelsene i denne forskriften. Det som kommer i kontakt med mat må ikke avgi smak eller lukt og materialet må ikke avgi noe til maten. Når man kjøper noe som skal komme i kontakt med mat, må man sjekke at det er merket med at det er egnet for kontakt med mat. Dvs. med glass og gaffel symbol og med eventuelle begrensninger for bruk, som for eksempel kun for kortvarig kontakt, temperaturbegrensninger, ikke egnet for sure- eller fete produkter, ikke for oppvaskmaskin, mikrobølgeovn osv. Sleiver er åpenbart beregnet for mat, og tresleiver er greit å bruke så lenge de er hele og reine, men malingblandere ol. er ikke tillatt, de er ikke laget for bruk i mat, og kan avgi tungmetaller osv.

Det er matprodusentens ansvar (Birøkteren) og holde produksjonen innenfor gjeldende regelverk. Forhandlere av matkontaktmaterialer skal ha fått en erklæring fra sin leverandør om at produktet oppfyller regelverkets krav. Forhandlere skal også sørge for at det de omsetter for matkontakt, skal være merket.

Rådet er: Etterspør samsvarserklæring eller annen dokumentasjon på at det du kjøper er innenfor gjeldende regelverk når du skal anskaffe utstyr til behandling av honning.


Mat teknologi

Honningen består av mange forskjellige sukkerarter (glukose, sukrose, maltose, maltotriose, osv.) som har forskjellige krystalliseringsegenskaper. Noen krystalliserer ikke i det heletatt, mens andre (f.eks. glukose) kan krystallisere så hardt at du kan brekke knivbladet i den. I flytende honning finnes det masse mikropartilker som honningens sukkerarter naturlig vil bygge seg opp på som små krystaller. Dette kan være pollen, støv, vokssmuler etc, og uten røring, vil disse partilkene danne store sukkerkrystaller som vil gi honning av dårlig kvalitet. Derimot, hvis man rører i nyslynga honning hver dag en periode, vil honningen krystallisere jevnt ved hjelp av disse mikropartiklene, og vil danne små krystaller og honningen blir smørevillig og glatt. Dette er normalen, men denne metoden er ikke sikker og kan gi grov honning om faktorer ikke går rett for seg. Om du så er borte ei helg og ikke får rørt, finner du kanskje at hele tanken er fedrig krystallisert og fast, og hva gjør du da? Noe kan du heller ikke styre, blant annet har du mikropartikler nok? Her kommer tilsats av finkrystallisert honning inn i bildet. Finkrystallisert podehonning er honning du har tatt av fra i fjor, og som inneholder milliarder på milliarder av mikroskopiske små sukkerkrystaller pr. kg som er ideell å tilsette for rask krystallisering. Sagt på en annen måte, dette med krystallisering av nyslynga honning er så viktig av man overlater det ikke til tilfeldighetene. Rett krystallisering er jo tegnet på at honningens kvalitet er som den skal være. Ved å tilsette finkrystallisert podehonning, er det du som styrer prosessen - ikke honningen.

En metode for behandling.

Morten Bull gjør slik: Kuber som forsegler tavler i skattekassa tidlig i trekket blir observert, og når disse tavlene er modne, slynger jeg ut ca 20-60kg som blir tappet i bøtter og podet med 1-2kg finkrystallisert honning. Dette røres i 10 minutter og bøttene settes svalt for krystallisering, 12-14 grader - ingen mer røring i denne bøtta!!! Den er stiv i løpet av 1-3 døgn. Når hovedmengden av honning er nyslynget, silt og står i en samletank med temperatur under 20 grader, klar til å behandles, tar han fram podehonningen, kjører den myk med en kraftig drill, tilsetter ei bøtte (ca 22kg) i 350kg nyslynga honning, rører i 10 minutter ca og tapper rett på boks/glass. <Ikke pod honning over 20 grader, det kan gi et dårlig resultat senere i prosessen. Honningboksene settes ved 12-14 grader og er finkrystalliserte etter 2-4 dager, ja det er flere år de har vært stive i løpet av 24 timer. Fordel med metoden: Det er du som styrer prosessen, og ikke honningen, resultatet er bra HVER GANG, og metoden er arbeidsbesparende. Satser du på røring og ikke poding, kan det gå bra, men noen opplever at honningen ikke krystalliserer selv etter uker med røring. Dette er en risiko for honningen, fordi den tar til seg av luftfuktigheten fra rommet, og resultatet kan bli at vannprosenten er blitt så høyt at den knapt nok blir stiv og til slutt gjærer. Honning med vann% på 20-23% er en risiko. Om du likevel velger kun å røre i honningen og ikke tilsetter podehonning, skal dunken/bøtta være tildekket hele tiden for å unngå at honningen virker som en luftavfukter der den står. Så litt om å samle honningen i en tank/beholder. Samling av honningen i tank/større beholder, er noe av hemmeligheten ved å få god kvalitet på den ferdige tappede honningen din, for all honningen får den samme behandlingen. Kontrollerer du tavlene med refraktometer, slynger du ut all honningen din og får den over i en samletank, får all honningen SAMME VANNPROSENT og du får utjevnet forskjeller i vanninnhold som kan variere fra kube til kube og fra tavle til tavle om noe ikke er forseglet. Sjansen for å komme ut med en samlet gunstig vannprosent på honningen, er mye større ved å røre sammen alt, enn å la det gå rett i bøtta. Slike bøtter med honning rett fra slynga, er det stor forskjell på vannprosenten i. Jeg vil også anbefale å bruke refraktometer og måle mange ganger før høsting, før slynging og under slynginga, i åpne som forseglede, for å lære hvordan det kan svinge, og sette deg i stand til å slynge når honningen er moden og trygg mot gjæring. SÅ, om du ønsker honningen over i bøtter, tapper du den fra tanken, eller poder den der for tapping på glass og plastbokser. Rustfrie tanker med kran og tett stållokk og refraktometer fås kjøpt flere steder. Å selge sin honning selv, gir masse penger i kassa, er en glede å tilby som et eksklusivt produkt, er en verdifull vare og en stimuli til utvidelse av birøkten, men da må man ha kontroll på honningkvaliteten.

Hentet fra: Morten Bull på facebook "ferske Birøktere", samt mattilsynet. redigert av Helge Sandstå

Filmer som viser røring av honning

Her ligger lenker til et svensk kurs for nye birøktere: