Honningdugg

Noen insekter har munndeler som de kan skade plantens overflate med, slik at de kommer til silrørsaften og kan suge ut denne. Disse kalles for plantesugere. Saftspenningen (trykket) i planten sørger for at silrørsaften blir pumpet ut av planten, samtidig som plantesugeren suger i seg saften. Plantesugerne har et dobbelt system for å takle store mengder plantesaft. De kan la plantesafta gå gjennom magen slik at den fordøyes, eller de kan la den passere kroppen ubehandlet. Overskuddet av plantesaften legges igjen på løv, grener osv hvor det kan samles av bier og andre insekter. Silrørsaften endrer kjemisk sammensetning på sin vei gjennom plantesugeren, og den har nå blitt til det som kalles for honningdugg.

Honning fra honningdugg kalles bladhonning. (Enkelte birøktere bruker begrepet lusehonning, men det korrekte navnet ifølge honningforskriften er bladhonning.) Honningdugg har et vanninnhold på 82-95 % med en gang den avsettes av plantesugeren. Dråpene avgir fuktighet og vanninnholdet kan synke til 50-65 % eller mer.