Liten kubebille

Fra Wikibi
Revisjon per 23. jul. 2012 kl. 12:46 av Eli (diskusjon | bidrag) (Ny side: (B-sykdom) ''Aethina tumida'' Den lille kubebillen stammer opprinnelig fra Afrika hvor den er en parasitt på afrikanske biraser uten at det blir store skader i bifolket. Nå er imidlerti...)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til: navigasjon, søk

(B-sykdom) Aethina tumida


Den lille kubebillen stammer opprinnelig fra Afrika hvor den er en parasitt på afrikanske biraser uten at det blir store skader i bifolket. Nå er imidlertid billen spredt til områder i verden hvor den til dels gjør store skader. Den ble påvist i USA i 1998 (men ble senere funnet i en prøve tatt ut i 1996), i Canada i 2000 og i Australia i 2002. Det var et funn også i Portugal, men det ser ut til at dette er bekjempet og det er ikke meldt om nye funn der. Så langt er det derfor ikke positive funn i Europa.


Årsak

Liten kubebille (Aethina tumida) er omtrent 0,5 cm lang med en oval kropp. På hodet har den et par kølleformede følehorn. Nyutklekte biller er lysegule-brune, og blir etter hvert brune, mørkebrune og til sist sorte. De voksne hunnene legger sine egg i uregelmessige klumper i sprekker i bikuben og i cellene. Eggene kan minne om biegg, og er ca 1,4 mm lange og 0,26 mm brede. Ofte legges eggene nær celler med pollen pga. at larvens føde bl.a. består av pollen. Normalt klekker eggene etter 2-3 dager. Larvene, som er kremhvite, er utstyrt med tre par ben som sitter tett ved hodet. Hele veien langs kroppen har larvene knudrete utvekster. Utvokst blir larven opp til 1,2 cm lang og har en diameter på 0,15cm. Larvene spiser biyngel både fra forseglete og uforseglete celler samt pollen og honning. Larvestadiet varer i gjennomsnittlig 16 døgn hvorav de siste 3 døgn i jorden utenfor bikuben. Kort tid før larvene forlater bikuben, klumper de seg sammen i hjørnene av tavlene og på bunnbrettet. I den tiden da larvene er utenfor bikuben, er de meget følsomme for sollys og høye temperaturer. Derfor graver de seg ned i jorden hvor de gjennomgår et 3 dager langt pre-puppestadie før de blir vanlige pupper. De hvit-brune puppene ligger i jorden i 3-4 uker. Det kreves en temperatur på minst 10 ºC for at larven skal kunne utvikle seg. Når puppene klekker, er de unge billene veldig aktive og flyr allerede etter 1-2 dager. De parer seg kort tid etter klekking og så søker de inn i bikubene. Det er lukten av bikuber og bier som gjør at de finner inn, og man mener at de på lang avstand særlig kan lukte bifolk som er i en stresset situasjon f.eks. pga. sykdom. Voksne biller lever normalt i fire måneder. Utfordringen for birøkten er at de også kan overleve og formere seg på bl.a. frukt. I USA overvinter billene som voksne individer. De blir inaktive ved temperaturer under 20ºC, men pga. at det i et bifolk, selv på vinteren, er steder der temperaturen er så høy eller høyere vil liten kubebille kunne overleve i vårt klima.


Sykdomsbilde - Påvisning

De europeiske biene mangler noen av de forsvarsmekanismer som de afrikanske biene har. Dersom et bifolk som i forveien er stresset og svekket blir angrepet av den lille kubebillen, vil den bukke under i løpet av et par uker. Et angrep kan også føre til at bifolket rømmer. Både larvene og de voksne billene foretrekker å spise biegg og yngel framfor pollen og honning. Størst skade gjør larvene. Larvene spiser også honning fra tavlene og dens ekskrementer forurenser honningen, og dette fører til at den begynner å gjære. Tavlene blir slimete, og de lukter råtne appelsiner. Lukten er så skarp at den virker frastøtende på biene, og man risikerer at biene rømmer fra kuben. Billene kan også skade tavlelageret. I alvorlige tilfeller vil man finne kubene fylt med larver og biller. Tavlene vil være ødelagt med ganger gjennom cellene, og ha en slimete overflate. Skal man påvise liten kubebille kan man sette en åpen kube på et stykke papp eller papir i et par minutter. Billene vil da søke bort fra lyset og ned på pappen. Dersom man så raskt løfter opp kassen, vil man kunne se evt. biller på pappen. Larvene kan forveksles med voksmøllarver, men larvene fra liten kubebille har knudrer langs kroppen i motsetning til voksmøllarver og de har 3 par ben like ved hodet, noe heller ikke voksmøllarvene har. Man kan finne andre typer biller i et bifolk, men disse ser normalt ikke ut som liten kubebille.


Bekjempelse

Til bekjempelse har det til nå vært bruk kjemiske midler (Coumafos), til tross for sannsynligheten for at billene kan utvikle resistens og at det er stor fare for rester av disse midlene i honningen. Det arbeides nå med å finne alternative metoder. Både dagens økologiske metoder for varroabekjempelse og muligheten for å utvikle feller til å fange biller i blir undersøkt. I tillegg ser man på muligheter for modifisering av kubematerialet (blant annet plassering av flyhull), og bruk av ulike parasitter (sopp og nematoder) som angriper billene.


Spredning og forebyggende arbeid

I tillegg til de vanlige spredningsveiene for sykdommer og parasitter som sverming, vandring, kjøp og salg, flytting av materiell osv. kan kubebillen selv forflytte seg ved at den kan fly. Den kan fly opptil 10 km. I tillegg kan den spres på humler, frukt, grønnsaker og i jord. I USA har man funnet egg av den lille kubebillen på importerte bier. Alle de ulike spredningsmåtene gjør at det er vanskelig å kontrollere spredningen av den lille kubebille. For å hindre spredning, er det viktig med restriktive importregler. Sterke bifolk med god dronning er mer motstandsdyktige mot kubebillen enn svake bifolk med gammel dronning. Biene skal sitte trangt. I tillegg kan det være en fordel å bruke materiell med lite sprekker i der eggene kan legges. Det er viktig å holde god hygiene, og unngå at gammelt materiell og annet som billen kan leve i blir stående tilgjengelig. Ved honninghøst er det viktig å høste raskt og å slynge honningen med en gang, før billelarvene får forringet kvaliteten på honningen. På grunn av billenes avhengighet av å forpuppe seg i jord, bør en unngå bigårder med sandete, lett og fuktig jord.


Liten kubebille Aethina tumida

• Hører naturlig hjemme i det sørlige Afrika

• Lever der i afrikanske bifolk (A. m. scutellata, A. m. capensis)

• Påvist i USA (1996), Egypt (2000) og Australia (2002)

• Portugal 2004 –avverget spredning


Skader/symptomer

• Svake bifolk som angripes kan dø i løpet av to uker

• Bifolket kan rømme kuben

• Spiser yngel, honning og pollen

• Synlige egg og larver i bikuben, gjerne i hjørner og sprekker

• Voksne biller kan være vanskelige å se, de er raske og lyssky


Forebygging og bekjempelse

• Restriktive importregler

• Vanskelig å hindre spredning pga kan komme inn med frukt o.l.

• Godt renhold