Lukket yngelråte

Fra Wikibi
Revisjon per 23. jul. 2012 kl. 12:21 av Eli (diskusjon | bidrag)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til: navigasjon, søk

(B-sykdom) Paenibacillus larvae

Lukket yngelråte regnes som en av de mest tapsbringende bisykdommene i verden, og mye arbeid legges årlig ned for å forebygge og behandle mot sykdommen. I Norge het sykdommen tidligere lukket bipest. På engelsk heter sykdommen American foulbrood. Norge har i motsetning til flere av våre naboland relativt sjeldent utbrudd av sykdommen. De siste ti årene har vi ikke hatt årlige utbrudd, men det finnes ingen garanti for at det vil fortsette slik. Stadig åpnere grenser og stadig økende problemer i utlandet gir økt risiko for at sykdommen skal bre om seg også her til lands. I 2006 ble det gjennomført en screening i Norge for å undersøke utbredelsen av yngelråtesporer. Det ble tatt ut 538 honningprøver fra leveranser til Honningcentralen. En valgte å ta ut lynghonning for å få inn prøver fra hele landet. Prøvene ble analysert ved bruk av PCR metode ved Norges Veterinærhøgskole. 7 av de 538 prøvene (1,3%) inneholdt sporer av yngelråte. Det var 2 positive i Akershus, 1 i Hedmark, 1 i Oppland, 2 i Telemark og 1 i Møre og Romsdal. Ingen av birøkterne rapporterte om kliniske symptomer etter at de ble gjort oppmerksom på diagnostikken. Påvisning av sporer betyr nemlig ikke at det finnes kliniske sykdomstegn i bifolkene! Forekomsten av sporer i honningen er lavere enn det tilsvarende prøver av honning har vist i andre land der det ikke er uvanlig med 25-75% positive funn.


Årsak

Lukket yngelråte forårsakes av den sporedannende bakterien Paenibacillus larvae. Larvene får i seg bakteriesporene via maten. Unge larver kan bli syke bare av noen få sporer, mens larver eldre enn to dager må få i seg millioner av sporer før sykdommen utvikles. Sporene spirer i tarmen, og bakterien oppformeres raskt. Bakteriene trenger snart igjennom tarmveggen og ut i kroppens øvrige vev. Larvene dør etter hvert, og i den døde larvemassen dannes det mengder av nye sporer. Sporene er svært motstandsdyktige mot tørke, høy varme og de fleste desinfeksjonsmidler, og kan overleve i kuber og gammelt materiell i flere tiår. Sporenes overlevelsesevne gjør at blant annet bruk av gammelt materiell som ikke har vært i bruk på mange år, kan forårsake utbrudd av sykdommen.


Sykdomsbilde - Påvisning

I motsetning til flere andre bisykdommer er lukket yngelråte relativt lett å diagnostisere i felt. Symptomene er ofte typiske, og skiller denne alvorlige sykdommer fra andre tilstander i bifolket. Hullete yngelleier i større eller mindre områder er et sikkert tegn på at noe er galt. Sammensunkne, ofte gjennombitte cellelokk er typisk ved utbrudd. Fargen på cellelokkene kan variere, men er ofte mørkere over død enn over frisk yngel. Død yngel har slapp konsistens, og finnes hovedsakelig i forseglede celler. Etter hvert som yngelen råtner utvikler den seg til en seig, slimete masse. I noen tilfeller er det lett å se at snabelen (munndelene) på puppene står opp mot midten av cellene. Dersom man pirker i den råtnende seige larvemassen med en fyrstikk eller liten pinne, finner man at larvemassen kan trekkes ut til en tråd (fyrstikktesten). Vi sier den er trådtrekkende, noe som er svært typisk for larver som er døde av lukket yngelråte. Etter hvert tørker larvemassen inn og blir til mørke og harde skorper som biene har vanskelig for å fjerne fra cellene. Ettersom det er vanskelig for biene å fjerne skorper og døde larver fra de forseglede cellene, er det viktig at man ved diagnostisering i felt undersøker celler som fortsatt er forseglet etter at yngelen rundt har krøpet.


Diagnostisering på laboratoriet

Mattilsynet har avtale med Norges veterinærhøgskole om referansediagnostikk av bisykdommer (parasitter og bakteriesykdommer). Det er flere metoder som brukes for å fastslå at det er bakterien Paenibacillus larvae som forårsaker de kliniske symptomene i felt.


Direkte mikroskopiering. Ved ankomst blir den innsendte prøven undersøkt i mikroskop. Ofte er det rikelig med sporer ved direkte mikroskopi av larverestene ved klassisk forekomst av klinisk sjukdom.


Dyrking. Materiale fra innsendt prøve dyrkes på ulike medier. Prøvene inkuberes ved ca. 36oC i 7 dager. Aktuelle kolonier undersøkes i mikroskop.


PCR. Nå har veterinærhøgskolen også mulighet til å bruke en PCR-metode for å påvise Paenibacillus larvae. I PCR-metoden brukes bakterienes genetiske materiale til å skille ulike bakterier fra hverandre. Ved positivt funn ved dyrking kjører de en verifisering av kulturen med PCR. Den endelige diagnose stilles ut fra laboratoriefunnene samlet.


Bekjempelse

Med bakgrunn i at lukket yngelråte er en meldepliktig B-sykdom, er det det offentlige som bestemmer hvordan sykdommen skal bekjempes. (Se side 8 om sykdommer og parasitter som omfattes av lovverket).


Spredning og forebyggende arbeid

Det viktigste tiltaket for å hindre spredning og utbrudd av lukket yngelråte er å gjennomføre gode hygieniske tiltak med bl.a. godt renhold og hyppig voksskifte. (Les mer om dette på side 52 om forebyggende sykdomsarbeid og side 51 om hygieniske tiltak.) I og med at sporen er svært motstandsdyktig og kan overleve i mange 10-år, er det svært viktig å ikke ta i bruk gammelt brukt bimateriell som en ikke kjenner forhistorien til.


Lukket yngelråte Paenibacillus larvae

• Sporedannende bakterie

• Svært motstandsdyktige sporer

• Sporene kan overleve i brukt materiell m.m. i flere tiår

• Sertifisering av bigårder krever klinisk kontroll for lukket yngelråte

• Sporene kan finnes i bifolk uten kliniske symptomer

• Kan forveksles med:

- åpen yngelråte

- sekkyngel

- forkjølt yngel

- råtten pukkelyngel

• Larvene får sporer i seg via maten

• Unge larver (< 2 døgn) mest mottakelige

• Sporene spirer i tarmen

• Bakteriene trenger gjennom larvetarmen og ut i øvrig vev

• Larven dør

• Voksne bier kan rense ut syke larver


Symptomer

• Døde eller døende larver med slapp konsistens

• Åpne celler i større eller mindre områder

• Innsunkne cellelokk, gjerne mørke

• Gjennombitte cellelokk

• Rester av yngel som ikke kryper

• Ulike stadier av råtten yngel

• Larvemassen tørker inn til svartbrune, knudrete skorper

• Skorpene sitter godt fast i celleveggen

• Syrlig, ubehagelig lukt kan forekomme

• Trådtrekkende larvemasse

• Fyrstikktesten


P. larvae sporer kan undersøkes fra: • Yngelrester • Voksne arbeiderbier • Honning • Voks • Pollen • Treverket i bikuben

Forebygging og bekjempelse • God hygiene • Hyppig voksskifte • Mattilsynet bestemmer opplegg for bekjempelse SIDE 34-35