Forskjell mellom versjoner av «Reproduktive organer»

Fra Wikibi
Hopp til: navigasjon, søk
(Ny side: De aller fleste insekter har en høy reproduksjonsrate. Hos bier er det bare dronningen som kan pares og legge egg. Det vil si at hun må ha spesialiserte morfologiske strukturer for å gi ...)
 
(Ingen forskjell)

Nåværende revisjon fra 27. jul. 2012 kl. 14:01

De aller fleste insekter har en høy reproduksjonsrate. Hos bier er det bare dronningen som kan pares og legge egg. Det vil si at hun må ha spesialiserte morfologiske strukturer for å gi egget et skall, og for å kunne lagre sædceller til egget er klart til å befruktes. Dronningens reproduktive organer består av to store ovarier med omtrent 180 ovarioler. Alle ovariolene i ett ovarium leverer egg i en felles eggleder som smelter sammen med egglederen til det andre ovariet. Ettersom egget beveger seg nedover egglederen vil det vokse gradvis i størrelse til det er så og si ferdig (omtrent 1,3 mm). Åpningen til den felles egglederen ender i et paringskammer (bursa copulatrix).

Arbeiderne har vanligvis fra 2 – 7 ovarioler per ovarium og mangler paringskammer. Den ytre åpningen til paringskammeret i dronninger kalles vulva videre utover vagina. I tilknytning til vagina ligger spermateket (sædgjemme) hvor sædcellene blir lagret. En liten kjertel i forbindelse med spermateket lager næringsrik væske som holder liv i sædcellene. Spermateket ser ut som en liten romstasjon. Det er dekket med et tett nettverk av sølvhvite skinnende trakeer som sørger for at sædcellene har oksygen. I tillegg vil spesielle strukturer på selve sædgjemmet sørge for at sædcellene har tilgang på de næringsstoffene de trenger for å overleve i flere år. Dronningen vil etter parring lagre omtrent 4-6 millioner sædceller i spermateket og har nok sædceller der til ikke å pare seg flere ganger i livet. Det er antallet sædceller i spermateket som bestemmer hvor lenge dronningen er reproduktiv og ikke muligheten hun har til å produsere egg. Hvis dronningen ikke har fått tilstrekkelig mengde sædceller i spermateket etter paring vil hun risikere å gå tom og blir da en dronemor. Når egget passerer spermateket vil en fold/eller klaff åpnes for å slippe sædceller fra spermateket til egget hvis det skal befruktes før det legges. Egget vil fra egglederne beveges ned i vagina før det legges i en tom celle. Arbeidere har rudimentært (ikke funksjonelt) spermatek og mangler de strukturene dronningen har for å pare seg. Arbeiderne kan derfor ikke pare seg, kan derfor ikke lagre sædceller og dermed heller ikke legge befruktede egg. En dronning kan produsere mer enn en million egg i løpet av hennes levetid. I sommersesongen legger en god dronning noe sånt som 1000-2000 egg i døgnet.


Dronene har som hovedfunksjon å produsere og lagre sædceller og overføre disse til jomfrudronninger under paring. Droner har to testikler som består av follikler hvor sædcellene blir produsert. Hver follikel åpner seg inn i sædkanalen (vas deferens) hvor sæden lagres. De ulike vas deferentia smelter sammen til en felles ejaculatorisk kanal som åpnes ut mot en endophallus (penis eller aedeagus).