Slynging av honning

Fra Wikibi
Hopp til: navigasjon, søk

Det finnes i hovedsak to forskjellige typer slynger: radialslynger og tangentiellslynger. Det er viktige prinsippforskjeller mellom disse to. Skal man anskaffe sin første slynge husk å ta mål av døråpninger slik at en er sikker på at slyngen kommer inn i rommet.

Radialslyngen

Bilde av Radilaslynge


I radialslynge står tavlene med bunnlista mot midten av slynga og topplista mot ytterveggen av slynga (som eikene i et sykkeldekk). Dermed slynges honningen ut fra begge sider av tavlen samtidig. Radialslynga er best egnet til lettflytende sommerhonning. Det er svært problematisk å slynge lynghonning eller andre seigtflytende honninger med radialslynge. Radialslynger er derfor lite utbredt i Norge.

Tangentialslynge

Tangialslynge.jpg


I tangentielle slynger står tavlene med den ene kortsiden ned og den andre kortsiden opp, slik at overflaten med åpne celler peker ut mot veggen i slyngen. Dermed slynges bare den ene siden av tavlen. Tavlene måtte tidligere løftes opp og snus slik at man kunne slynge den andre siden, noe som førte til ekstraarbeid for birøkteren. I nyere slynger vender kurvene med tavler seg i forhold til om man kjører den ene eller andre veien. Dermed blir begge sidene av tavlen slynget. Det finnes helautomatiske slynger som styres av et kjøreprogram. Det finnes ulike program avhengig av hvor lett eller fast honningen sitter i tavlene. Etter innstilling av program er det bare å trykke på startknappen og vente på at slyngen blir ferdig. I halvautomatiske slynger må birøkteren selv styre slyngen ved hjelp av et håndtak på motorens overdel, slik at slyngen først går framover, og deretter bakover.

Håndslynge

Bilde av håndslynge


Det finnes også håndslynger med sveiv. Disse kan være arbeidskrevende og blir fort for små også for hobbybirøktere. Men for en birøkter med 2-4 samfunn kan dette være mer enn god nok løsning. Planlegger man å utvide til 10-20 samfunn, vurder å kjøpe større slynge. En god sesong kan gi 100-120 rammer å slynge å 3-4 samfunn. Tid og krefter vil avgjøre.


Ved opplasting av tavler i slyngen bør man passe på at slyngen har likevekt. Det vil si at man fyller jevnt tunge tavler over alt i slyngen. Hvis man har enkelte tavler som er tyngre enn andre bør man sørge for å plassere disse slik at man oppnår likevekt. Dette gjøres ved å plassere de tunge tavlene med like stor avstand til hverandre. Har man to tunge tavler, plasseres disse ovenfor hverandre. Har man fire tunge tavler, plasseres disse i kryssformasjon. Mange slynger er følsomme for ujevn vekt, og vil få økt slitasje om man ikke er nøye med vektfordelingen.

Ved opplasting av slyngen skal man også være oppmerksom på hvilken retning man plasserer tavlene. Bier bygger cellene slik at de heller svakt nedover. Ved å sørge for at topplisten peker bakover under slynging vil honningen lettere slynges ut av cellene. Dette vil si at tavlene skal settes med topplisten mot midten av slyngen, og bunnlisten mot ytterkant i selvvendende slynger.

Når man tar de tomme tavlene ut av slyngen kan det være hensiktsmessig å sortere. De som skal gjenbrukes til neste år settes i kasser som går til lageret. Tavler som er mørke, dårlig utbygde, med dronebygg, er skadet, har rester av gjæring eller av andre årsaker ikke skal brukes til neste år sorteres ut og smeltes om.

Honningen bør ha god romtemperatur, dvs godt over 20°C for at den skal være lett å få ut av cellene når den skal slynges. Tas honningen direkte fra tørkerommet før den slynges er den god og varm, og dermed lett å slynge. Honning med lav vannprosent som ikke har stått til nedtørking kan stå kjølig på lager fram til slynging, men bør varmes opp til over 20°C i ca et døgn før slynging. Blir det for varmt vil vokset begynne å sige. Blir honningen for kald ved slynging er det problematisk å få den ut av cellene.