Brukerbidrag
(nyeste | eldste) Vis (250 nyere | 250 eldre) (20 | 50 | 100 | 250 | 500)
- 20. jul. 2012 kl. 14:55 (diff | hist) . . (+30) . . Smak (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:55 (diff | hist) . . (+30) . . Slynging av honning
- 20. jul. 2012 kl. 14:55 (diff | hist) . . (+30) . . Slyngesil (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:55 (diff | hist) . . (+30) . . Slyngerom på kjøkkenet
- 20. jul. 2012 kl. 14:55 (diff | hist) . . (+30) . . Skrelling (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:55 (diff | hist) . . (+30) . . Skrellekniv (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:55 (diff | hist) . . (+30) . . Skrellekar (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:55 (diff | hist) . . (+30) . . Skrellegaffel (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:54 (diff | hist) . . (+30) . . Skadedyr (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:54 (diff | hist) . . (+30) . . Silrørsaft (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:54 (diff | hist) . . (+30) . . Silpose for skrellvoks (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:54 (diff | hist) . . (+30) . . Siling (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:54 (diff | hist) . . (+30) . . Separator (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:54 (diff | hist) . . (+30) . . Salg av honning direkte til konsument (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:54 (diff | hist) . . (+30) . . Røsslyng (Calluna vulgaris)
- 20. jul. 2012 kl. 14:54 (diff | hist) . . (+30) . . Rørsystemer (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:53 (diff | hist) . . (+30) . . Røring (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:53 (diff | hist) . . (+30) . . Ryps og raps (Brassica napus og Brassica rapa)
- 20. jul. 2012 kl. 14:53 (diff | hist) . . (+30) . . Rengjøring (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:53 (diff | hist) . . (+30) . . Refraktometer
- 20. jul. 2012 kl. 14:53 (diff | hist) . . (+30) . . Pumpe (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:53 (diff | hist) . . (+30) . . Proteiner og aminosyrer (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:53 (diff | hist) . . (+30) . . Pressing (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:53 (diff | hist) . . (+30) . . Syrer
- 20. jul. 2012 kl. 14:49 (diff | hist) . . (+30) . . Farge (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:49 (diff | hist) . . (+30) . . Presset honning (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:49 (diff | hist) . . (+30) . . Preparering av honning (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:49 (diff | hist) . . (+30) . . Pollenrester
- 20. jul. 2012 kl. 14:49 (diff | hist) . . (+30) . . Pollenanalyse
- 20. jul. 2012 kl. 14:49 (diff | hist) . . (+30) . . Podehonning (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:48 (diff | hist) . . (+30) . . Plastdunk med silduk (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:48 (diff | hist) . . (+30) . . PH (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:48 (diff | hist) . . (+30) . . Honningkvalitet (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:48 (diff | hist) . . (+30) . . Honningens egenskaper (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:48 (diff | hist) . . (+30) . . GMO (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:48 (diff | hist) . . (+30) . . Glukose oksidase (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:48 (diff | hist) . . (+30) . . Glukose (druesukker,dekstrose) (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:48 (diff | hist) . . (+30) . . Gjær (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:47 (diff | hist) . . (+30) . . Gjennomstrømmingssil (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:47 (diff | hist) . . (+30) . . Giftstoffer (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:47 (diff | hist) . . (+30) . . Geitrams (Chamerion angustifolium)
- 20. jul. 2012 kl. 14:47 (diff | hist) . . (+30) . . Fysisk-kjemiske egenskaper (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:47 (diff | hist) . . (+30) . . Fruktose (fruktsukker) (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:47 (diff | hist) . . (+30) . . Frukt og bær (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:47 (diff | hist) . . (+30) . . Forsegling som mål på vanninnhold (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:47 (diff | hist) . . (+30) . . Flytende honning (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:46 (diff | hist) . . (+30) . . Fargestoffer (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:46 (diff | hist) . . (+30) . . Farge, lukt og smak (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:45 (diff | hist) . . (+30) . . Omdanning til honning (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:45 (diff | hist) . . (+30) . . Oppvarming før slynging
- 20. jul. 2012 kl. 14:45 (diff | hist) . . (+30) . . Overflate (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:39 (diff | hist) . . (+30) . . Norges birøkterlags emballasje
- 20. jul. 2012 kl. 14:39 (diff | hist) . . (+30) . . Nektar (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:39 (diff | hist) . . (+30) . . Tørking av Honning
- 20. jul. 2012 kl. 14:38 (diff | hist) . . (+30) . . Mineraler (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:38 (diff | hist) . . (+30) . . Merking (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:38 (diff | hist) . . (+30) . . Maltose (maltsukker) (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:38 (diff | hist) . . (+30) . . Løvetann (Taraxtacum spp)
- 20. jul. 2012 kl. 14:38 (diff | hist) . . (+30) . . Lukt (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:38 (diff | hist) . . (+30) . . Lind (Tilia cordata)
- 20. jul. 2012 kl. 14:38 (diff | hist) . . (+30) . . Honningcentralen
- 20. jul. 2012 kl. 14:38 (diff | hist) . . (+30) . . Levering (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:37 (diff | hist) . . (+30) . . Langtidslagring (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:37 (diff | hist) . . (+30) . . Kverning og separering (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:36 (diff | hist) . . (+30) . . Kvalitetssikring av egentappet honning (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:36 (diff | hist) . . (+30) . . Krystallisering på glass (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:36 (diff | hist) . . (+30) . . Krystallisering (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:36 (diff | hist) . . (+30) . . Konsistens (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:36 (diff | hist) . . (+30) . . Klokkelyng og purpurlyng (Erica tetralix og Erica cinera)
- 20. jul. 2012 kl. 14:36 (diff | hist) . . (+30) . . Klargjøring av honning til levering (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:36 (diff | hist) . . (+30) . . Kaldslynget, kaldtappet honning (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:36 (diff | hist) . . (+30) . . Invertase (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:35 (diff | hist) . . (+30) . . Innredning av slyngerom
- 20. jul. 2012 kl. 14:35 (diff | hist) . . (+30) . . Identifisering av ulike honningtyper (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:34 (diff | hist) . . (+30) . . Hygiene i slyngerommet (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:34 (diff | hist) . . (+30) . . Hydroxymethylfurfural (HMF) (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:34 (diff | hist) . . (+30) . . Hvitkløver (Trifolium repens)
- 20. jul. 2012 kl. 14:33 (diff | hist) . . (+30) . . Honningløsner som skrelleverktøy
- 20. jul. 2012 kl. 14:33 (diff | hist) . . (+30) . . Honningløsner (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:32 (diff | hist) . . (+30) . . Ergonomi i slyngerommet (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:32 (diff | hist) . . (+30) . . Enzymer (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:32 (diff | hist) . . (+30) . . En steg-for-steg oppskrift på røring av honning ved hjelp av poding (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:31 (diff | hist) . . (+30) . . Emballasje (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:31 (diff | hist) . . (+30) . . Elektrisk skrellekniv (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:31 (diff | hist) . . (+30) . . Elektrisk ledningsevne (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:31 (diff | hist) . . (+30) . . Egenvekt (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:31 (diff | hist) . . (+30) . . Dobbel honningsil (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:30 (diff | hist) . . (+30) . . Diastase (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:30 (diff | hist) . . (+29) . . Det ideelle slyngerommet (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:30 (diff | hist) . . (+30) . . Bringebær
- 20. jul. 2012 kl. 14:29 (diff | hist) . . (+30) . . Botulisme (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:29 (diff | hist) . . (+30) . . Blåbær (Vaccinium myrtillus)
- 20. jul. 2012 kl. 14:29 (diff | hist) . . (+30) . . Avskumming, klaring (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:28 (diff | hist) . . (+30) . . Automatisk skrellemaskin (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:28 (diff | hist) . . (+30) . . Aromastoffer (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:28 (diff | hist) . . (+30) . . Andre sukkerarter (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:27 (diff | hist) . . (+30) . . Andre stoffer (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:27 (diff | hist) . . (+30) . . Andre silingsmetoder (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:25 (diff | hist) . . (+30) . . Andre måter å presentere honning på (siste)
- 25. jun. 2012 kl. 15:02 (diff | hist) . . (0) . . Dronningceller (siste)
- 25. jun. 2012 kl. 15:01 (diff | hist) . . (+80) . . Dronningceller
- 25. jun. 2012 kl. 15:00 (diff | hist) . . (+34) . . Dronningceller
- 25. jun. 2012 kl. 14:57 (diff | hist) . . (+22) . . Dronningceller
- 25. jun. 2012 kl. 14:46 (diff | hist) . . (-67) . . Dronningceller (Tømmer siden)
- 25. jun. 2012 kl. 14:44 (diff | hist) . . (-4) . . Dronningceller
- 25. jun. 2012 kl. 14:43 (diff | hist) . . (+4) . . Dronningceller
- 25. jun. 2012 kl. 14:38 (diff | hist) . . (+67) . . N Dronningceller (Ny side: 200px|thumb|left|Dronningceller. Foto: Eli Åsen)
- 25. jun. 2012 kl. 13:57 (diff | hist) . . (+439) . . Forside
- 25. jun. 2012 kl. 13:55 (diff | hist) . . (+82) . . Wikibi:Om
- 25. jun. 2012 kl. 13:52 (diff | hist) . . (+37) . . Wikibi:Om
- 25. jun. 2012 kl. 13:49 (diff | hist) . . (+26) . . Geitrams (Chamerion angustifolium)
- 25. jun. 2012 kl. 13:49 (diff | hist) . . (+26) . . Løvetann (Taraxtacum spp)
- 25. jun. 2012 kl. 13:48 (diff | hist) . . (+26) . . Lind (Tilia cordata)
- 25. jun. 2012 kl. 13:48 (diff | hist) . . (+26) . . Klokkelyng og purpurlyng (Erica tetralix og Erica cinera)
- 25. jun. 2012 kl. 13:48 (diff | hist) . . (+26) . . Røsslyng (Calluna vulgaris)
- 25. jun. 2012 kl. 13:47 (diff | hist) . . (+26) . . Ryps og raps (Brassica napus og Brassica rapa)
- 25. jun. 2012 kl. 13:47 (diff | hist) . . (+26) . . Hvitkløver (Trifolium repens)
- 25. jun. 2012 kl. 13:47 (diff | hist) . . (+26) . . Bringebær
- 25. jun. 2012 kl. 13:46 (diff | hist) . . (+26) . . Blåbær (Vaccinium myrtillus)
- 25. jun. 2012 kl. 13:45 (diff | hist) . . (+1 067) . . N Innredning av slyngerom (Ny side: Gulv og vegger bør være i egnede materialer som er enkle å rengjøre, slik som finpusset mur, vaskbare plater, keramiske fliser eller vinylbelegg. Sluk i gulvet forenkler rengjøringen, ...)
- 25. jun. 2012 kl. 13:44 (diff | hist) . . (+950) . . N Slyngerom på kjøkkenet (Ny side: Mange har ikke ønske om eller mulighet til å innrede et eget slyngerom. Da er gjerne kjøkkenet et godt alternativ. Her har man tilgang til vann og vaskemuligheter og det er gjerne overfl...)
- 25. jun. 2012 kl. 13:43 (diff | hist) . . (+206) . . N Det ideelle slyngerommet (Ny side: Et ideelt slyngerom letter jobben for birøkteren. Ombygging av eksisterende bygg, bruk av rom i egen bolig og/eller økonomi setter ofte begrensninger for hvordan slyngerommet blir. [[K...)
- 25. jun. 2012 kl. 13:43 (diff | hist) . . (+469) . . N Levering (Ny side: Honningen skal lagres kjølig, tørt og luktfritt fram til levering hos Honningcentralen, slik at den ikke tar til seg lukt/smak eller fuktighet. Før levering merkes leveransen med lever...)
- 25. jun. 2012 kl. 13:42 (diff | hist) . . (+419) . . Klargjøring av honning til levering
- 25. jun. 2012 kl. 13:41 (diff | hist) . . (+527) . . N Klargjøring av honning til levering (Ny side: Honningcentralen tar imot usilt honning. Noe som gjør slyngeromsprosessen svært enkel for birøktere som leverer sin honning til Honningcentralen. Honningen tappes direkte fra slynga p...)
- 25. jun. 2012 kl. 13:41 (diff | hist) . . (+547) . . N Honningcentralen (Ny side: Honningcentralen er birøkternes sameie som kjøper honning fra medlemmene og selger videre til butikkjeder. Honningcentralen har også utsalg med birøkterutstyr og flere videreforhandlere...)
- 25. jun. 2012 kl. 13:27 (diff | hist) . . (+675) . . N Kvalitetssikring av egentappet honning (Ny side: Norges Birøkterlag har utviklet et eget system for honningbedømming. Dette er en god måte å kvalitetssikre at man har et godt produkt når man tapper egen honning for omsetting. Honning...)
- 25. jun. 2012 kl. 13:27 (diff | hist) . . (+1 005) . . N Kaldslynget, kaldtappet honning (Ny side: Enkelte birøktere velger å merke honningen sin med kaldtappet eller kaldslynget, og bruker dette som en kvalitetsbetegnelse. Dette er et svært villende begrep som ikke bør brukes. Det...)
- 25. jun. 2012 kl. 13:26 (diff | hist) . . (+1 410) . . N Merking (Ny side: Honning skal på lik linje med andre næringsmidler skal merkes for å sikre forbrukeren tilstrekkelig og korrekt informasjon om næringsmiddelet. Honning skal alltid merkes med følgende...)
- 25. jun. 2012 kl. 13:26 (diff | hist) . . (+185) . . N Norges birøkterlags emballasje (Ny side: Norges Birøkterlag tilbyr egen emballasje for medlemmenes honning. Emballasjen er godkjent som næringsmiddelemballasje, og har et velkjent, tradisjonelt design. Kategori:Honning)
- 25. jun. 2012 kl. 13:25 (diff | hist) . . (+1 587) . . N Emballasje (Ny side: For emballering av råvare er næringsmiddelgodkjente plastbøtter mest vanlig i Norge. I tillegg brukes i noe grad næringsmiddelgodkjente tønner av metall. De to mest brukte emballasje...)
- 25. jun. 2012 kl. 13:24 (diff | hist) . . (+363) . . N Salg av honning direkte til konsument (Ny side: Ved salg av honning direkte til konsument må man passe på å følge gjeldende forskrifter. Dette er for å sikre forbrukeren et produkt av god kvalitet hvor man ivaretar matsikkerheten. ...)
- 25. jun. 2012 kl. 13:24 (diff | hist) . . (+2 039) . . N Ergonomi i slyngerommet (Ny side: Ergonomi i slyngerommet er viktig, spesielt for de med mange kasser å slynge. Man ønsker å spare kroppen for uønsket belastning. Dette bør man tenke på både før man innreder slynger...)
- 25. jun. 2012 kl. 13:23 (diff | hist) . . (+357) . . N Skadedyr (Ny side: Som for all næringsvirksomhet skal rom for honningproduksjon sikres mot skadedyr som rotter, mus, fugler og andre. Man bør alltid legge ut musegift som et forebyggende tiltak. Sikring m...)
- 25. jun. 2012 kl. 13:23 (diff | hist) . . (+715) . . N Rengjøring (Ny side: Slyngerommet blir brukt i en kort sesong i året, og må derfor rengjøres både før og etter bruk. Desinfisering med Virkon® S: Alle overflater rengjøres skikkelig før desinfeksjon ...)
- 25. jun. 2012 kl. 13:22 (diff | hist) . . (+875) . . N Hygiene i slyngerommet (Ny side: Honning er et næringsmiddelprodukt, og man skal derfor tenke på hygienen ved behandling av honning fra kube til glass. Slyngerommet skal være innredet slik at det er enkelt å holde re...)
- 25. jun. 2012 kl. 13:21 (diff | hist) . . (+119) . . Konsistens
- 25. jun. 2012 kl. 13:21 (diff | hist) . . (+279) . . N Farge, lukt og smak (Ny side: Honning har naturlig stor variasjon i farge, lukt og smak avhengig av hvilken nektarkilde biene trekker på. Det er først hvis honningen har en farge, lukt eller smak som er fremmed for ho...)
- 25. jun. 2012 kl. 13:21 (diff | hist) . . (+1 802) . . N Overflate (Ny side: Overflaten på honningen skal ideelt sett være uten luftbobler og partikler. Man unngår partikler gjennom god siling. Luftbobler kommer inn i honningen gjennom røring. Hold røreelemente...)
- 25. jun. 2012 kl. 13:18 (diff | hist) . . (+627) . . N Honningkvalitet (Ny side: Honning er et naturprodukt med stor variasjon i lukt, smak og farge. Variasjonen innenfor honning kommer av ulike nektarkilder og har ikke noe med kvalitet i denne sammenheng å gjøre. V...)
- 25. jun. 2012 kl. 13:17 (diff | hist) . . (+1 252) . . N Tavlehonning (Ny side: Tavlehonning kan produseres på to forskjellige måter. Man kan sortere ut de fineste utbygde tavlene etter høsting. Passe stykker skjæres ut av tavlen og emballeres. Det vil bli søl ved...)
- 25. jun. 2012 kl. 13:17 (diff | hist) . . (+479) . . N Presset honning (Ny side: Ved pressing av honning vil man naturlig få et høyere innhold av pollen i honningen. I tillegg kan man tilsette pollentavler i pressingsprosessen slik at honningen får et enda høyere in...)
- 25. jun. 2012 kl. 13:16 (diff | hist) . . (+1 309) . . N Flytende honning (Ny side: Klokkelynghonning er den eneste sortshonning i Norge som ikke krystallisering. En forutsetning for dette er at det er ren klokkelyng. Ved innblanding av andre nektartyper vil honningen krys...)
- 25. jun. 2012 kl. 13:16 (diff | hist) . . (+272) . . N Andre måter å presentere honning på (Ny side: Tradisjonelt selges honning krystallisert på glass i Norge. De aller fleste nektarkilder i Norge gir honning som krystalliserer. Det er allikevel mulig å presentere honning på andre måt...)
- 25. jun. 2012 kl. 13:15 (diff | hist) . . (+535) . . N Langtidslagring (Ny side: Honning som skal langtidslagres bør oppbevares mørkt og kjølig i en luktfri tilværelse. Temperaturen bør ligge under 18-20°C. Honning kan fint oppbevares på kaldere temperaturer. H...)
- 25. jun. 2012 kl. 13:15 (diff | hist) . . (+442) . . N Krystallisering på glass (Ny side: Når honningen er tappet kan honningen fortsatt lagres ved 14 grader for en etterkrystallisering. Man må følge med, spesielt sommerhonningen, spesielt hvis den er veldig tørr, da den kan...)
- 25. jun. 2012 kl. 13:14 (diff | hist) . . (+1 054) . . N Tapping (Ny side: Når honningen er ferdig rørt tappes den over på egnet emballasje. Kontroller at emballasjen er ren og tørr før honningen tappes. Det billigste verktøyet for tapping er å bruke en ...)
- 25. jun. 2012 kl. 13:13 (diff | hist) . . (+1 340) . . N En steg-for-steg oppskrift på røring av honning ved hjelp av poding (Ny side: 1. Gjør klar honningen du skal røre. Denne honningen skal være flytende, det vil si den må ikke ha begynt å krystallisere. Honningen bør ha en temperatur på rundt 18-20°C. Temperatu...)
- 25. jun. 2012 kl. 13:13 (diff | hist) . . (+1 374) . . N Røring (Ny side: Røring av honningen er helt essensielt for å unngå store krystaller og få en jevn konsistens og kvalitet på honningen. Røringen kan utføres manuelt med enkle redskaper for små men...)
- 25. jun. 2012 kl. 13:12 (diff | hist) . . (+1 633) . . N Podehonning (Ny side: Når honning krystalliserer er det glukosen i honningen som danner krystallbindinger rundt kjerner. Disse kjernene kan være pollenkorn, luftbobler eller glukosekrystaller som allerede finn...)
- 25. jun. 2012 kl. 13:11 (diff | hist) . . (+1 313) . . N Smelting (Ny side: Hvis honningen rekker å starte krystalliseringsprosessen mellom slynging og røring er det nødvendig å smelte den ned. Dette for å unngå en grovkornet honning. Krystalliseringsprosesse...)
- 25. jun. 2012 kl. 13:11 (diff | hist) . . (+22) . . Preparering av honning
- 25. jun. 2012 kl. 13:11 (diff | hist) . . (+600) . . N Preparering av honning (Ny side: Så godt som all norsk honning vil krystallisere, med unntak av særlig klokkelynghonning. Hvis krystalliseringen får gå naturlig får man en grovkornet honning med store krystallnettverk...)
- 25. jun. 2012 kl. 13:10 (diff | hist) . . (+1 235) . . N Unngå gjæring av honning (Ny side: Gjæring av honning kan i enkelte år være et stort problem. Det finnes flere tiltak for å unngå gjæring i honning. Før man høster honning er det viktig at biene har tørket ned honni...)
- 25. jun. 2012 kl. 13:10 (diff | hist) . . (+1 320) . . N Avskumming, klaring (Ny side: Gjennom slynging og siling kan honningen ha blitt tilført luft. Honningen vil også kunne inneholde små vokspartikler etter silingen, avhengig av for fin sil man bruker. Luftbobler og vok...)
- 25. jun. 2012 kl. 13:09 (diff | hist) . . (+1 319) . . N Avskumming/ klaring (Ny side: Gjennom slynging og siling kan honningen ha blitt tilført luft. Honningen vil også kunne inneholde små vokspartikler etter silingen, avhengig av for fin sil man bruker. Luftbobler og vok...) (siste)
- 25. jun. 2012 kl. 13:09 (diff | hist) . . (+575) . . N Pumpe (Ny side: I slyngerommet blir det mange og tunge løft, spesielt når man produserer mye honning. En honningpumpe er et effektivt redskap som sparer birøkteren for mye arbeid. Honningpumpen brukes t...)
- 25. jun. 2012 kl. 13:08 (diff | hist) . . (+330) . . N Silpose for skrellvoks (Ny side: Når man skreller tavlene blir det alltid med litt honning i skrellevokset. Denne honningen kan man ekstrahere ved å samle skrellevokset i en silpose som monteres i slyngen. For likevekten...)
- 25. jun. 2012 kl. 13:08 (diff | hist) . . (+104) . . N Andre silingsmetoder (Ny side: Det finnes flere ulike silingsmetoder som for eksempel rotorsil eller sentrifuge. Kategori:Honning)
- 25. jun. 2012 kl. 13:07 (diff | hist) . . (+230) . . N Separator (Ny side: En separator skiller honning og voks ved hjelp av sentrifugalkraften. Den lettere voksen blir liggende i et indre rom, mens den tyngre honningen slynges ut i et ytre kammer og renner ned og...)
- 25. jun. 2012 kl. 13:07 (diff | hist) . . (+292) . . N Rørsystemer (Ny side: Honningens viskositet er av høy betydning når man skal dimensjonere et prosseserings- og tappeanlegg for honning. Seigtflytende honning vil ha problemer med å bli transportert gjennom ty...)
- 25. jun. 2012 kl. 13:06 (diff | hist) . . (+940) . . N Gjennomstrømmingssil (Ny side: En gjennomstrømmingssil består av et silhus med lameller eller filtreringsringer. Honningen pumpes inn under trykk og presses gjennom lammelene/ filtreringsringene. En gjennomstrømmingss...)
- 25. jun. 2012 kl. 13:05 (diff | hist) . . (+722) . . N Slyngesil (Ny side: En slyngesil er en beholder laget av en perforert plate/netting/silduk som plasseres i slyngen slik at denne virker som et silsystem. Honningen pumpes over i slyngesilen som ved hjelp av se...)
- 25. jun. 2012 kl. 13:05 (diff | hist) . . (+230) . . N Plastdunk med silduk (Ny side: Dette er et tilsvarende system som dobbel honningsil, men i litt større format. Man bruker en grov silduk øverst, og en finere silduk under. Silsystemet plasseres oppi en plastdunk som ro...)
- 25. jun. 2012 kl. 13:04 (diff | hist) . . (+932) . . N Dobbel honningsil (Ny side: Dobbel honningsil består av en grovsil og en finsil plassert oppi hverandre. Disse sitter i et stativ som enkelt plasseres på honningbøtta slik at honningen siles direkte fra slynga. Hon...)
- 25. jun. 2012 kl. 13:04 (diff | hist) . . (+365) . . N Siling (Ny side: Honningen kommer ut av slyngen gjennom en tappekran nederst på slyngen. Honningen har rester av voks og eventuelt andre elementer som ikke skal være med videre. Det er derfor nødvendig ...)
- 25. jun. 2012 kl. 13:03 (diff | hist) . . (+282) . . N Kverning og separering (Ny side: Ved kverning og separering skjæres den forseglede honningen ut av tavlene. Blandingen av honning og voks has i en kvern slik at vokstavlene brytes opp. Blandingen has deretter over i en se...)
- 25. jun. 2012 kl. 13:03 (diff | hist) . . (+404) . . N Pressing (Ny side: Ved pressing av honning skjæres den forseglede honningen ut av tavlene. Blandingen av honning og voks has i en presse hvor trykket skviser honningen ut av vokset. Presser finnes i mange ul...)
- 25. jun. 2012 kl. 13:02 (diff | hist) . . (+3 445) . . N Slynging av honning (Ny side: Det finnes i hovedsak to forskjellige typer slynger: radialslynger og tangentiellslynger. Det er viktige prinsippforskjeller mellom disse to. I radialslyngen står tavlene med bunnlista m...)
- 25. jun. 2012 kl. 13:02 (diff | hist) . . (+707) . . N Utvinningsmetoder (Ny side: Det finnes ulike metoder for å få honningen ut av tavlene. Den vanligste metoden i Norge er bruk av slynge. En slynge fungerer som en sentrifuge. Tavlene plasseres i slyngen, og ved hjelp...)
- 25. jun. 2012 kl. 13:01 (diff | hist) . . (+1 041) . . N Honningløsner (Ny side: Tixotropien (geleaktig) i lynghonningen byr på utfordringer i slyngingen. I og med at honningen blir stående i cellene, blir honningen ikkeflytende og det er veldig vanskelig å få den u...)
- 25. jun. 2012 kl. 13:00 (diff | hist) . . (+327) . . N Automatisk skrellemaskin (Ny side: For større honningprodusenter finnes det automatiske skrellemaskiner. Det finnes ulike modeller, felles for de alle er at man mater honningtavlen inn i maskina, som rasper av forseglingen ...)
- 25. jun. 2012 kl. 13:00 (diff | hist) . . (+443) . . N Honningløsner som skrelleverktøy (Ny side: Honningløsneren kan brukes som skrelleverktøy. Honningløsneren punkterer forseglingen. Ved bruk av honningløsneren som skrelleverktøy får man mer voksrester i honningen. Dette bør ma...)
- 25. jun. 2012 kl. 12:59 (diff | hist) . . (+609) . . N Skrellekar (Ny side: For å forenkle skrellejobben og unngå søling med honning er det praktisk å bruke et skrellekar når man bruker skrellegaffel eller skrellekniv. Et skrellekar består av et kar i rustfri...)
- 25. jun. 2012 kl. 12:58 (diff | hist) . . (+274) . . N Elektrisk skrellekniv (Ny side: Det fines ulike varianter av elektriske skrellekniv. Felles for de alle er at de har et hode med et oppvarmet knivblad som er bøyd slik at det enkelt får med vokslaget når den elektriske...)
- 25. jun. 2012 kl. 12:55 (diff | hist) . . (+291) . . N Skrellekniv (Ny side: Skrellekniven dyppes først i varmt vann slik at den blir varm. Tørk av vannet slik at du ikke tilfører vann til honningen. Deretter føres den over tavlene slik at man skjærer av voksfo...)
- 25. jun. 2012 kl. 12:55 (diff | hist) . . (+488) . . N Skrellegaffel (Ny side: Skrellegaffelen er et enkelt og veldig vanlig verktøy for fjerning av forseglingen. Man kan fjerne voksforseglingen ved å stikke skrellegaffelen innunder vokslaget og deretter løfte gaff...)
- 25. jun. 2012 kl. 12:33 (diff | hist) . . (+616) . . N Skrelling (Ny side: Biene forsegler honningen med et cellelokk. Når birøkteren skal slynge honningen fra tavlene må man først fjerne forseglingen. Forseglingen består av bivoks. Det finnes ulike metode...)
- 25. jun. 2012 kl. 12:32 (diff | hist) . . (+229) . . N Oppvarming før slynging (Ny side: Honning blir mer lettflytende hvis den varmes opp. Det er derfor hensiktsmessig å varme opp tavlene før slynging slik at honningen glir lettere ut av cellene. Et til to døgn på 20-25°C...)
- 25. jun. 2012 kl. 12:11 (diff | hist) . . (+4 800) . . N Tørking av Honning (Ny side: Honning er hygroskopisk. Det vil si at den tar opp fuktighet hvis luftfuktigheten i omgivelsene er høy, og den avgir fuktighet hvis luftfuktigheten i omgivelsene er lav. Dette kan vi utnyt...)
- 25. jun. 2012 kl. 12:09 (diff | hist) . . (+668) . . N Forsegling som mål på vanninnhold (Ny side: Tidligere brukte man tommelfingerregelen om at hvis 2/3 av tavlen var forseglet, så var honningen tørr nok. Man regnet med at biene hadde redusert vanninnholdet tilstrekkelig før de fors...)
- 25. jun. 2012 kl. 12:09 (diff | hist) . . (+2 116) . . N Refraktometer (Ny side: Vanninnholdet i honning sjekkes enkelt med et refraktometer. Man legger en dråpe med flytende honning på refraktometerets glassplate, lukker igjen, og leser av vanninnholdet. Refraktomete...)
- 25. jun. 2012 kl. 12:08 (diff | hist) . . (+691) . . N Vanninnhold (Ny side: Før man utvinner honningen fra tavlene sjekker man vanninnholdet. Vanninnholdet skal være maks 20 % for sommerhonning og 23 % for lynghonning ifølge honningforskriften. Vanninnholdet kan...)
- 25. jun. 2012 kl. 12:07 (diff | hist) . . (+347) . . N Utvinning av honning (Ny side: I hele prosessen med produksjon av honning jobber man for å få et rent naturprodukt med naturlig smak og høy kvalitet. Noen av utfordringene man har er vanninnhold, innpisking av luft og...)
- 25. jun. 2012 kl. 12:06 (diff | hist) . . (+360) . . N Klokkelyng og purpurlyng (Erica tetralix og Erica cinera) (Ny side: Klokkelyng og purpurlyng finnes langs store deler av kysten. De gir rikelig med nektar. Klokkelyng og purpurlyng blomstrer i juli og august. Honningen har en karakteristisk karamellaktig sm...)
- 25. jun. 2012 kl. 12:06 (diff | hist) . . (+523) . . N Ryps og raps (Brassica napus og Brassica rapa) (Ny side: Ryps- og rapsproduksjonen øker i Norge i dag, og dermed forventer vi også at disse plantene vil bli viktigere som trekkilder framover. Ryps og raps gir godt med nektar. De blomstrer i jun...)
- 25. jun. 2012 kl. 12:05 (diff | hist) . . (+333) . . N Lind (Tilia cordata) (Ny side: Lind finnes på Østlandet og langs store deler av kysten, og kan være en god trekkilde. Planten gir godt med nektar. Den blomstrer i juli. Lindehonning har en karakteristisk myntesmak og ...)
- 25. jun. 2012 kl. 12:05 (diff | hist) . . (+310) . . N Blåbær (Vaccinium myrtillus) (Ny side: Blåbær kan være en god trekkilde i skogsområder. Planten gir godt med nektar. Den blomstrer i mai. Blåbærhonning er aromatisk på smak med en rundt og søt fruktig lukt. Ren blåbærh...)
- 25. jun. 2012 kl. 12:04 (diff | hist) . . (+335) . . N Løvetann (Taraxtacum spp) (Ny side: Løvetann er godt utbredt i Norge, og er for mange en viktig trekkplante tidlig på året. Planten gir rikelig med nektar. Den blomstrer i mai. Løvetannhonning har en markert og skarp smak...)
- 25. jun. 2012 kl. 12:03 (diff | hist) . . (+335) . . N Løvetann (Taraxtacum spp.) (Ny side: Løvetann er godt utbredt i Norge, og er for mange en viktig trekkplante tidlig på året. Planten gir rikelig med nektar. Den blomstrer i mai. Løvetannhonning har en markert og skarp smak...) (siste)
- 25. jun. 2012 kl. 11:30 (diff | hist) . . (+287) . . N Hvitkløver (Trifolium repens) (Ny side: Hvitkløver er i mange områder en svært viktig trekkplante på sommeren. Planten gir rikelig med nektar. Den blomstrer i juni. Hvitkløverhonning har en mild og søt smak og lukt. Fargen ...)
- 25. jun. 2012 kl. 11:30 (diff | hist) . . (+279) . . N Geitrams (Chamerion angustifolium) (Ny side: Geitrams er en plante som har fått økt utbredelse de siste årene. Den blomstrer i juni og juli, og gir rikelig med nektar. Geitramshonning har en mild og søt lukt . Fargen er lys gul. K...)
- 25. jun. 2012 kl. 11:29 (diff | hist) . . (+419) . . N Bringebær (Ny side: Bringebær regnes som den viktigste trekkplanten under sommertrekket i Norge. Planten har en stor utbredelse i Norge og gir rikelig med nektar. Den blomstrer i juni og juli. Bringebærhonni...)
- 25. jun. 2012 kl. 11:28 (diff | hist) . . (+555) . . N Røsslyng (Calluna vulgaris) (Ny side: Røsslyng regnes av mange som Norges viktigste trekkplante. Planten har en stor utbredelse i Norge og gir rikelig med nektar. Den blomstrer i slutten av juli til august. Røsslynghonning ha...)
- 25. jun. 2012 kl. 11:28 (diff | hist) . . (+835) . . N Typisk norske sortshonninger (Ny side: I Norge har vi tradisjon for å produsere sommerhonning og lynghonning. Sommerhonning er en blanding av alle ulike planter som har gitt overskudd av nektar fra vår og fram til man høster ...)
- 25. jun. 2012 kl. 11:20 (diff | hist) . . (+564) . . N Fysisk-kjemiske egenskaper (Ny side: Når man skal undersøke hvilke trekkilder en honning kommer fra ser man også på de fysiske og kjemiske egenskapene for å se at de er typiske for nektarkilden. Elektrisk ledningsevne var...)
- 25. jun. 2012 kl. 11:20 (diff | hist) . . (+905) . . N Pollenanalyse (Ny side: Ved å se på polleninnholdet i honning kan man bestemme om honningen har en bestemt sortsopprinnelse eller om det er en blandingshonning fra flere ulike planter. Bladhonning kjennetegnes i...)
- 25. jun. 2012 kl. 11:19 (diff | hist) . . (+1 240) . . N Smak (Ny side: Smaken er en av de viktigste karakterene man som birøkter har for å bestemme hvilke planter som er opphavet til honningen. Mennesket kan som kjent skille mellom de fem ulike smakene søtt...)
- 25. jun. 2012 kl. 11:19 (diff | hist) . . (+251) . . N Lukt (Ny side: Ulike honningtyper lukter forskjellig. Noen honningtyper slik som lynghonning har en veldig dominerende lukt. I blandinger av forskjellige honningtyper kan honning med dominerende lukt mask...)
- 25. jun. 2012 kl. 11:10 (diff | hist) . . (+810) . . N Farge (Ny side: Fargen er den første av honningens egenskaper forbrukeren møter. Honning kan variere i farge fra nesten hvit, ulike nyanser av gul og brun, rødlig, grønnlig til svart. Honningens farge ...)
- 25. jun. 2012 kl. 11:09 (diff | hist) . . (+1 555) . . N Identifisering av ulike honningtyper (Ny side: Honning fra ulike nektarkilder gir honning med ulike egenskaper og karakteristikk. Honning fra kuben kan være fra en enkelt, noen få eller mange ulike nektarkilder. Dette kan man finne ut...)
- 25. jun. 2012 kl. 11:09 (diff | hist) . . (+288) . . N PH (Ny side: Honning inneholder ulike syrer og har normalt en pHverdi på mellom 3,5 og 5,5. Blomsterhonning har generelt en lavere pH enn bladhonning, som kan ha en pHverdi opp mot 7. At pHverdien er l...)
- 25. jun. 2012 kl. 11:08 (diff | hist) . . (+417) . . N Elektrisk ledningsevne (Ny side: Elektrisk ledningsevne betegner et stoffs evne til å overføre strøm. Honning spes ut i vann før man måler den elektriske ledningsevnen. Det er mineralstoffene i honning som gjør at de...)
- 25. jun. 2012 kl. 11:07 (diff | hist) . . (+188) . . N Termiske egenskaper (Ny side: Med termiske egenskaper mener man en homogen masses evne til å overføre varme. Dette kalles også varmeledningsevne. Honning har relativt dårlig varmeledningsevne. Kategori:Honning)
- 25. jun. 2012 kl. 11:07 (diff | hist) . . (+580) . . N Viskositet (Ny side: Når en væske renner, så utsettes den for indre friksjon av væskens egen viskositet. Viskositet kan også betegnes som seighet. Lettflytende honning har lav viskositet, mens seigtflytend...)
- 25. jun. 2012 kl. 11:06 (diff | hist) . . (+477) . . N Egenvekt (Ny side: Egenvekt, spesifikk vekt, tetthet eller densitet er alle utrykk som beskriver et stoffs masse per volumenhet (gram pr kubikkcentimeter). Honning har en høyere egenvekt enn de fleste andr...)
- 25. jun. 2012 kl. 11:06 (diff | hist) . . (+2 274) . . N Krystallisering (Ny side: Når biene produserer honning er den så godt som alltid flytende i kuben. Forseglingen beskytter honningen mot fuktighet, støv og andre partikler som kan sette i gang krystalliseringspros...)
- 25. jun. 2012 kl. 11:05 (diff | hist) . . (+596) . . N Tixotropi (Ny side: Tixotropi betegner flytende stoffer som ved henstand blir ikkeflytende. Det vil si at om du har vesken i et glass og setter glasset opp ned vil ikke vesken flyte ut. Den blir geleaktig, men...)
- 25. jun. 2012 kl. 11:04 (diff | hist) . . (+327) . . N Konsistens (Ny side: Konsinstens er et samlebegrep for flere av honningens egenskaper. Både viskositet, tixotropi og overflatespenning faller inn under begrepet konsistens. Når man snakker om honningens kon...)
- 25. jun. 2012 kl. 11:04 (diff | hist) . . (+677) . . N Honningens egenskaper (Ny side: Hvis man skal beskrive honning utifra dens fysiske sammensetning vil den beskrives som en vandig løsning av materiale som består av en mengde ulike partikler, fra uorganiske ioner og sakk...)
- 25. jun. 2012 kl. 10:39 (diff | hist) . . (+716) . . N Pollenrester (Ny side: Når bien sanker nektar fra blomsten kommer hun ofte borti blomstens pollenknapp slik at noe av pollenet faller ned i nektaren. Vind kan også bidra til at pollen faller ned i nektaren. Nå...)
- 25. jun. 2012 kl. 10:38 (diff | hist) . . (+194) . . N Andre stoffer (Ny side: I honning finner man også rester av soppsporer, alger, sot, vokselementer fra honningduggproduserende lus, planterester og bestanddeler av insekter i svært små mengder. [[Kategori:Honn...)
- 25. jun. 2012 kl. 10:38 (diff | hist) . . (+587) . . N GMO (Ny side: Genmodifiserte organismer dyrkes i stadig flere land. Sortene som dyrkes krever godkjenning. Enkelte GMOplanter er godkjent til bruk i dyrefôr, mens andre er godkjent som menneskeføde. Bi...)
- 25. jun. 2012 kl. 10:37 (diff | hist) . . (+960) . . N Botulisme (Ny side: Botulisme er en sykdom forårsaket av giftstoffer (botulinumtoksiner) som er laget av bakterien Clostridium botulinum. Slike giftstoffer er svært farlige for mennesker. Botulismebakterien...)
- 25. jun. 2012 kl. 10:36 (diff | hist) . . (+596) . . N Giftstoffer (Ny side: Nektaren biene henter fra plantene kan i sjeldne tilfeller inneholde spesielle stoffer som er giftige for mennesker. Enkelte rododendronhonning inneholder det giftige stoffet andromedotok...)
- 25. jun. 2012 kl. 10:35 (diff | hist) . . (+568) . . N Gjær (Ny side: I honning finner man små mengder gjærsopp. Dette kommer naturlig fra omgivelsene, ettersom gjær finnes i naturen, også i lufta. Gjær i honning er en spesiell gjærtype som er osmofil...)
- 25. jun. 2012 kl. 10:34 (diff | hist) . . (+273) . . N Fargestoffer (Ny side: Det finnes både vannløselige og fettløselige fargestoffer i honning. De fleste fargestoffene er fenolske forbindelser som flavoner og flavanoider, dette er stoffer som kommer fra planten...)
- 25. jun. 2012 kl. 10:32 (diff | hist) . . (+267) . . N Syrer (Ny side: Honning har en pHverdi som er lavere enn 7, dette gjør at honning blir ansett som en syre (i motsetning til en base). De viktigste syrene man finner i honning er glukonsyre, eddiksyre, s...)
- 25. jun. 2012 kl. 10:31 (diff | hist) . . (+186) . . N Vitaminer (Ny side: I honning finner man svært små mengder av ulike vitaminer. Innholdet av vitaminer er så lite, at det ikke blir ansett for å ha noen ernæringsmessig betydning. Kategori:Honning)
- 25. jun. 2012 kl. 10:30 (diff | hist) . . (+504) . . N Mineraler (Ny side: Honning har et relativt lavt mineralinnhold. Innholdet varierer fra ca 0,02-1 %.Kalium er det dominerende mineralet i honning. Som tommelfingerregel har lysere honning lavere mineralinnho...)
- 25. jun. 2012 kl. 10:30 (diff | hist) . . (+1 245) . . N Aromastoffer (Ny side: I tillegg til honningens søthet er aromastoffene noe av det som karakteriserer honningens smak og lukt. Aromastoffene i honningen kommer fra små mengder av komplekse substanser fra plante...)
- 25. jun. 2012 kl. 10:29 (diff | hist) . . (+779) . . N Proteiner og aminosyrer (Ny side: Honning inneholder svært små mengder proteiner. Disse kommer i hovedsak fra biene selv samt fra pollen. Det finnes enkelte honninger som inneholder proteiner fra planter. Disse honningene...)
- 25. jun. 2012 kl. 10:28 (diff | hist) . . (+945) . . N Hydroxymethylfurfural (HMF) (Ny side: Hydroxymethylfurfural (HMF) er et av de mest omtalte stoffene i honning og et av de mest vanlige kjemiske målene på honningkvalitet. Ved nedbryting av sukkerarter som glukose og i hovedsa...)
- 25. jun. 2012 kl. 10:28 (diff | hist) . . (+593) . . N Glukose oksidase (Ny side: Glukose oksidase produseres av bienes hypopharyngealkjertler. Glukose oksidase oksiderer glukose i uferdig honning med høyt vanninnhold. Glukose oksidase produserer glukosesyre og hydrogen...)
- 25. jun. 2012 kl. 10:27 (diff | hist) . . (+606) . . N Diastase (Ny side: Diastase (amylase) produseres av bienes hypopharyngealkjertler og finnes også i planter. Diastase bryter ned stivelse. Diastase er svært sensitiv ovenfor varme, og kan derfor brukes som e...)
- 25. jun. 2012 kl. 10:26 (diff | hist) . . (+542) . . N Invertase (Ny side: Invertase produseres av bienes hypopharyngealkjertler (forsaftkjertler), som sitter i hodet på biene. Invertase inverterer sukrose fra plantene til glukose og fruktose. Invertase inaktiver...)
- 25. jun. 2012 kl. 10:25 (diff | hist) . . (+798) . . N Enzymer (Ny side: Enzymer er betegnelsen på en viss gruppe proteiner. Disse proteinene tjener som biologiske katalysatorer, dvs at visse kjemiske reaksjoner i en løsning starter fortere. Forvandlingen fra ...)
- 25. jun. 2012 kl. 10:24 (diff | hist) . . (+731) . . N Vann (Ny side: Vanninnholdet i honning bør ligge mellom 17 og 20 %. Ifølge honningforskriften skal vanninnholdet være maks 20 % i honning. Unntaket fra denne regelen er lynghonning som tillates et vann...)
- 25. jun. 2012 kl. 10:22 (diff | hist) . . (+580) . . N Andre sukkerarter (Ny side: I tillegg til de dominerende sukkerartene som er nevnt her, inneholder også honning små mengder av andre sukkerarter. Den mest kjente av disse er meliziose. Meliziose finnes kun i enkelte...)
- 25. jun. 2012 kl. 10:21 (diff | hist) . . (+169) . . N Maltose (maltsukker) (Ny side: Maltose har lite søtsmak. Mengden maltose i en honning øker over tid. En honning som har stått lenge vil derfor ha et høyt innhold av maltose. Kategori:Honning)
- 25. jun. 2012 kl. 10:21 (diff | hist) . . (+225) . . N Glukose (druesukker,dekstrose) (Ny side: Et høyt innhold av glukose i forhold til fruktose i honningen vil gjøre at honningen krystalliserer over tid. Norsk honning har generelt et høyt glukoseinnhold. Honning inneholder ca 27-...)
- 25. jun. 2012 kl. 10:20 (diff | hist) . . (+361) . . N Sukrose (rørsukker) (Ny side: Ved hjelp av enzymer i honningen spaltes sukrose til glukose og fruktose. Mengden sukrose vil derfor bli mindre over tid. Ifølge honningforskriften skal honning som hovedregel inneholde ma...)
- 25. jun. 2012 kl. 10:18 (diff | hist) . . (+225) . . N Glukose (druesukker/dekstrose) (Ny side: Et høyt innhold av glukose i forhold til fruktose i honningen vil gjøre at honningen krystalliserer over tid. Norsk honning har generelt et høyt glukoseinnhold. Honning inneholder ca 27-...) (siste)
- 25. jun. 2012 kl. 10:18 (diff | hist) . . (+175) . . N Fruktose (fruktsukker) (Ny side: Et høyt innhold av fruktose i forhold til glukose honningen gjør at honningen vil holde seg flytende over tid. Honning inneholder ca 33-42 % fruktose. Kategori:Honning)
- 25. jun. 2012 kl. 10:16 (diff | hist) . . (+252) . . N Frukt og bær (Ny side: Bier har ikke sterke nok munndeler til å trenge igjennom skallet på frukt og bær. Men hvis frukt eller bær er skadet eller så overmoden at skallet sprekker vil saften sive ut og biene ...)
- 25. jun. 2012 kl. 10:15 (diff | hist) . . (+224) . . Nektar
- 25. jun. 2012 kl. 10:14 (diff | hist) . . (+163) . . N Trekkilder (Ny side: Råstoff for honning er nektar og honningdugg. Trekker biene på andre kilder vil dette ikke være honning, men derimot honningforfalskning. Kategori:Honning)
- 25. jun. 2012 kl. 10:07 (diff | hist) . . (+22) . . Omdanning til honning
- 25. jun. 2012 kl. 10:06 (diff | hist) . . (+22) . . Silrørsaft
- 6. mar. 2012 kl. 16:11 (diff | hist) . . (+477) . . N Honningens bestanddeler (Ny side: Karbohydrater er honningens viktigste bestanddeler. Monosakkaridene fruktose og glukose utgjør ca 70 % av innholdet i honning. I tillegg finner man disakkarider som sukrose, mindre mengder...) (siste)
- 6. mar. 2012 kl. 16:10 (diff | hist) . . (+1 427) . . N Omdanning til honning (Ny side: Trekkbiene lagrer nektar i honningmagen på veien hjem til kuben. Trekkbien tilsetter nektaren enzymer som invertase, diastase og glukose oksidase. Når trekkbien kommer til kuben overlater...)
- 6. mar. 2012 kl. 16:10 (diff | hist) . . (+354) . . Andre trekkilder (siste)
- 6. mar. 2012 kl. 16:08 (diff | hist) . . (+586) . . N Andre trekkilder (Ny side: Det er kjente tilfeller hvor biene har trukket på andre kilder enn planter. Hvis biene får fri tilgang på andre typer søtstoff i store menger vil de kunne sanke og lagre det i kuben. E...)
- 6. mar. 2012 kl. 16:08 (diff | hist) . . (+1 050) . . N Honningdugg (Ny side: Noen insekter har munndeler som de kan skade plantens overflate med, slik at de kommer til silrørsaften og kan suge ut denne. Disse kalles for plantesugere. Saftspenningen (trykket) i plan...) (siste)
- 6. mar. 2012 kl. 16:07 (diff | hist) . . (+510) . . N Silrørsaft (Ny side: Silrørsaft brukes av planter for å transportere næringsstoff rundt i planten. Saften er klar og som regel fargeløs. Silrørsaft er som oftest utilgjengelig for bier, i og med at bier m...)
- 6. mar. 2012 kl. 16:06 (diff | hist) . . (+140) . . N Trekkilde (Ny side: Råstoff for honning er nektar og honningdugg. Trekker biene på andre kilder vil dette ikke være honning, men derimot honningforfalskning.) (siste)
- 4. jul. 2011 kl. 13:01 (diff | hist) . . (+2 184) . . N Bikuben (Ny side: En bikube er bygd opp av følgende komponenter: Tak – beskytter kuben mot regn, vær og vind. Overpakning – isolerer kuben og holder på varmen. På sommeren bruker man en tynnere i...)
- 4. jul. 2011 kl. 11:26 (diff | hist) . . (-17) . . Forside
- 4. jul. 2011 kl. 11:06 (diff | hist) . . (+797) . . N Norges Birøkterlag (Ny side: Norges Birøkterlag er en norsk faglig organisasjon for birøktere, med lokallag i alle fylker i Norge. Organisasjonen har hovedkontor på Kløfta, hvor de er samlokalisert med Honningcentr...)
- 4. jul. 2011 kl. 10:56 (diff | hist) . . (+427) . . N Wikibi:Om (Ny side: Wikibi er et oppslagsverk om bier, birøkt, honning og andre Apisrelaterte emner. Wikibi skrives av frivillige bidragsytere. Innholdet kan kopieres og brukes fritt, vi ber om at det henvise...)
(nyeste | eldste) Vis (250 nyere | 250 eldre) (20 | 50 | 100 | 250 | 500)