Brukerbidrag

Hopp til: navigasjon, søk
Søk etter bidrag
 
 
      
 
   

(nyeste | eldste) Vis (100 nyere | ) (20 | 50 | 100 | 250 | 500)

  • 14. aug. 2014 kl. 13:21 (diff | hist) . . (+1). . Forside(Om Wikibi)
  • 14. aug. 2014 kl. 13:20 (diff | hist) . . (+178). . Forside(Om Wikibi)
  • 25. sep. 2013 kl. 07:52 (diff | hist) . . (-1). . Tilsyn og stell under vandring, høsting(siste)
  • 27. jul. 2012 kl. 13:06 (diff | hist) . . (+20). . Pollenrester(siste)
  • 27. jul. 2012 kl. 13:05 (diff | hist) . . (+20). . Pollenanalyse(siste)
  • 27. jul. 2012 kl. 13:04 (diff | hist) . . (+27). . N Kategori:Anatomi(Ny side: Kategori:Avl og biologi) (siste)
  • 27. jul. 2012 kl. 13:03 (diff | hist) . . (+27). . N Kategori:Biologi(Ny side: Kategori:Avl og biologi) (siste)
  • 27. jul. 2012 kl. 13:02 (diff | hist) . . (+27). . N Kategori:Kommunikasjon(Ny side: Kategori:Avl og biologi) (siste)
  • 27. jul. 2012 kl. 13:02 (diff | hist) . . (+27). . N Kategori:Indre organer(Ny side: Kategori:Avl og biologi) (siste)
  • 27. jul. 2012 kl. 13:01 (diff | hist) . . (+2 884). . N Reproduktive organer(Ny side: De aller fleste insekter har en høy reproduksjonsrate. Hos bier er det bare dronningen som kan pares og legge egg. Det vil si at hun må ha spesialiserte morfologiske strukturer for å gi ...) (siste)
  • 27. jul. 2012 kl. 13:00 (diff | hist) . . (+1 566). . N Tarm(Ny side: Tarmsystemet til bier starter med et lite rom foran munnen som heter epipharynx, det fortsetter med munn, cibarium og svelg, alle disse delene ligger i hodet. Gjennom thorax går et spiser...) (siste)
  • 27. jul. 2012 kl. 12:54 (diff | hist) . . (+2 408). . N Abdomen, bakkropp(Ny side: Innsiden av bakkroppen er dekket av et fint nettverk av små gul-hvite celler som ligger som ett cellelag tykt slør i hvert kroppssegment; ser nesten ut som en blondeduk. Dette gul-hvite c...) (siste)
  • 27. jul. 2012 kl. 12:53 (diff | hist) . . (+570). . N Termoregulering(Ny side: Bier trenger en indre kroppstemperatur på omtrent 35◦C for å kunne fly. Dette er også temperaturen de vil ha i yngelleiet og i vinterklasen. I tillegg er dette den helt optimale temper...)
  • 27. jul. 2012 kl. 12:53 (diff | hist) . . (+752). . N Thorax, brystpartiet(Ny side: Brystpartiet til bier består i all hovedsak av muskler. Det er denne delen av kroppen til biene som styrer bevegelse ved hjelp av vinger og ben. To tykke muskler sitter festet fra topp til...) (siste)
  • 27. jul. 2012 kl. 12:52 (diff | hist) . . (+459). . N Det perifere nervesystemet(Ny side: Dette består motorneuroner som går fra gangliene i sentralnervesystemet til alle muskler, deler av det sympatiske nervesystemet og sensoriske nerver i kutikula som mottar kjemisk, tempera...) (siste)
  • 27. jul. 2012 kl. 12:52 (diff | hist) . . (+917). . N Andre kjertler(Ny side: I tillegg har biene flere andre kjertler i lokalisert i hodet, både kjevekjertler, forsaftkjertler og spyttkjertler. I dronninger er kjevekjertlene produksjonssete for dronningferomon som ...) (siste)
  • 27. jul. 2012 kl. 12:51 (diff | hist) . . (+1 635). . N Kjertler i hjernen(Ny side: I forbindelse med hjernen finnes neurosekretoriske celler som produserer hormoner som påvirker vekst, reproduksjon, homeostase (likevekt) og metamorfose (forvandling fra larvestadium til p...) (siste)
  • 27. jul. 2012 kl. 12:51 (diff | hist) . . (+1 365). . N Hodet(Ny side: De indre organene i hodet er hovedsakelig hjernen og suboesophageal ganglion. Sub betyr under, oesophagus betyr svelg og et ganglion er en klump av nervecellekropper. Insektenes suboesopha...) (siste)
  • 27. jul. 2012 kl. 12:50 (diff | hist) . . (+601). . N Vokskjertler(Ny side: I bakkroppen til arbeiderbier sitter noen helt spesielle kjertler som produserer voks. Disse kjertlene er bare aktive en kort periode av biens liv. Fra kjertlene skilles ut flytende voks so...) (siste)
  • 27. jul. 2012 kl. 12:49 (diff | hist) . . (+1 331). . N Broddaparatet(Ny side: De tre siste bakkroppssegmentene til bier er omdannet til broddapparat. Brodden er et omdannet eggleggende organ (ovipositor) og det er derfor bare hunnbier som har brodd. Brodden er helt l...) (siste)
  • 27. jul. 2012 kl. 12:49 (diff | hist) . . (+589). . N Munndeler(Ny side: Bier har såkalt bite-slikke-munn. Det vil si at de har kjever de kan bite med og en lang tunge de kan slikke med. Kjevene kalles mandibler og fungerer nærmest som en pinsett, og brukes ti...) (siste)
  • 27. jul. 2012 kl. 12:48 (diff | hist) . . (+841). . N Vingene(Ny side: Bier har fire vinger. Det første paret er litt større enn det bakre. Vingene kan hektes sammen ved hjelp av et system av buede hår på det ene vingeparet som griper inn i en fure på det...)
  • 27. jul. 2012 kl. 12:48 (diff | hist) . . (+2 204). . N Ben og bevegelse(Ny side: Insekter går ved å bevege tre ben om gangen, det vil si at det alltid er tre ben i bakken mens de andre tre beveger seg. Bena er i basis bygd opp av hofte (coxa), hoftering (trochanter), ...) (siste)
  • 27. jul. 2012 kl. 12:46 (diff | hist) . . (+1 634). . N Øyne(Ny side: Insekter har to par store sammensatte øyne som sitter på hver sin side av hodet. I tillegg har de tre små punktøyne som sitter i en trekant på toppen av hodet. De sammensatte øynene b...) (siste)
  • 27. jul. 2012 kl. 12:46 (diff | hist) . . (+1 115). . N Blod(Ny side: Siden trakeene frakter oksygen rundt i insekt kroppen så har de ikke brukt for blod på samme måten som dyr har. Insekt blod inneholder ingen røde blodlegemer for frakt av gasser. Blode...)
  • 27. jul. 2012 kl. 12:45 (diff | hist) . . (+858). . N Trakeer(Ny side: Gjennom kroppen løper et nettverk av luftrør, trakeer. Trakeer har samme funksjon i insekter som blodårer har i dyr, frakte oksygen til hver celle i kroppen. De aller tynneste trakeene k...) (siste)
  • 27. jul. 2012 kl. 12:45 (diff | hist) . . (+2 216). . N Sanser(Ny side: På det ytre skjelettet er det ofte fine spikler eller hår som stikker ut fra kroppen. De aller fleste av disse små hårene har en sensorisk funksjon. Det vil si at de reagerer på trykk,...) (siste)
  • 27. jul. 2012 kl. 12:44 (diff | hist) . . (+468). . N Ytre skjelett(Ny side: I motsetning til andre dyr så har insekter skjelettet på utsiden (kutikula, en form for hard “hud”). Den viktigste oppgaven til det ytre skjelettet er å hindre vanntap fra kroppen, m...) (siste)
  • 27. jul. 2012 kl. 12:43 (diff | hist) . . (+610). . N Bikroppen(Ny side: Som alle andre insekter har bier en tredelt kropp bestående av hode, mellomkropp/bryst (thorax) og bakkropp (abdomen). Bier har trekantet eller hjerteformet hode sett rett forfra. To kneb...)
  • 27. jul. 2012 kl. 12:43 (diff | hist) . . (+2 968). . N Dansespråket(Ny side: Karl von Frisch fikk Nobel prisen i fysiologi i 1973 for oppdagelsen av bienes dansespråk. Dette er den mest kjente formen for kommunikasjon som finnes i et bisamfunn. Dansespråket brukes...)
  • 27. jul. 2012 kl. 12:42 (diff | hist) . . (+305). . N Hoffdameferomon, queen retinue pheromone, QRP(Ny side: Dette feromonet er viktig for at dronningen skal ha hoffdamer. Når hun skiller ut dette stoffet vil arbeiderbiene strømme til henne og stell henne. Hun vil skille ut dette stoffet mer ell...) (siste)
  • 27. jul. 2012 kl. 12:41 (diff | hist) . . (+478). . N Dronningkjeveferomon, queen mandibular pheromone, QMP(Ny side: QMP er ett av de mer velkjente feromonene bier har. Det har stor innvirkning på bisamfunnets liv og levnet. Det styrer sosial adferd, vedlikehold av kuben, sverming, paringsadferd pluss at...) (siste)
  • 27. jul. 2012 kl. 12:41 (diff | hist) . . (+260). . N Nasanov feromon(Ny side: Feromonet brukes for orientering. Kjertelen ligger på bakre del av bakkroppen og det er ikke uvanlig å se bier stå med rumpa i været og blafre med Nasanov kjertelen for å vise andre bi...) (siste)
  • 27. jul. 2012 kl. 12:40 (diff | hist) . . (+307). . N Trekkbieferomon(Ny side: Dette er et spesielt feromon som brukes av gamle trekkbier for å forsinke modningen av ammebier. Biene er veldig avhengig av å ha en god ratio av ammebier versus trekkbier og dette er med...) (siste)
  • 27. jul. 2012 kl. 12:40 (diff | hist) . . (+404). . N Fotsporferomoner(Ny side: Feromoner blir også skilt ut fra føttene til bier og ligger igjen som spor der de har gått. Dronningspor er et ‘’jeg er her’’ signal og hindrer at det blir bygd nye dronningcelle...) (siste)
  • 27. jul. 2012 kl. 12:39 (diff | hist) . . (+760). . N Dufour’s kjertelferomon og eggmarkør feromon(Ny side: Dufour var en franskmann som fant en kjertel som åpnes inn mot vagina i dronning og arbeider, og kjertelen er oppkalt etter ham. Denne kjertelen legger kjemiske stoffer på utsiden av egg ...) (siste)
  • 27. jul. 2012 kl. 12:39 (diff | hist) . . (+647). . N Droneferomon(Ny side: Droner gir fra seg en strøm av feromoner for å ‘’merke’’ dronesamlingsplasser. En dronesamlingsplass er en “stripe” for droner, veldig lik en rånestripe hvor unge menn drar f...) (siste)
  • 27. jul. 2012 kl. 12:38 (diff | hist) . . (+366). . N Yngelferomoner(Ny side: Både larver og pupper gir fra seg en komplisert blanding av kjemiske stoffer som har en dobbel funksjon. Det fungerer både som et yngelgjenkjenningstegn slik at ammebier kan vite om det e...) (siste)
  • 27. jul. 2012 kl. 12:37 (diff | hist) . . (+946). . N Alarmferomoner(Ny side: Det finnes hovedsakelig to alarmferomoner i arbeidere. En skilles ut fra Koschevnikov kjertelen som ligger helt nede ved broddfestet. Her skilles det ut en blanding av omtrent 40 kjemiske f...) (siste)
  • 27. jul. 2012 kl. 12:37 (diff | hist) . . (+464). . N Feromoner(Ny side: Bier har et av de mer kompliserte feromon kommunikasjonssystemene funnet. Feromoner er kjemiske stoffer som slippes ut av en bie som en kjemisk beskjed. Beskjeden blir fanget opp av mottake...) (siste)
  • 27. jul. 2012 kl. 12:34 (diff | hist) . . (+2 238). . N Mat(Ny side: Bier må ha de samme næringsstoffer som vi må ha for å leve. Karbohydrater, proteiner, fett, vitaminer, mineralstoffer og vann. Karbohydrater få bier gjennom nektar. Biene vil prosesser...) (siste)
  • 27. jul. 2012 kl. 12:34 (diff | hist) . . (+4 102). . N Bolig(Ny side: Ville bier holder til i naturlige hulrom som for eksempel hule trær. De tetter igjen sprekker og ujevnheter med propolis. Propolis betyr foran byen. Propolis er laget fra kvae eller plante...) (siste)
  • 27. jul. 2012 kl. 12:32 (diff | hist) . . (+2 705). . N Paring(Ny side: En jomfrudronning er en dronning som ikke er paret. De er vanligvis mindre enn parede dronninger og større enn arbeidere. De er også ekstremt aktive, har lite dronning feromon og ser ikke...) (siste)
  • 27. jul. 2012 kl. 12:32 (diff | hist) . . (+3 366). . N Sverming(Ny side: Nye kolonier lages ved deling av den opprinnelige kolonien, sverming. En sverm består av en del arbeidere og en paret dronning som forlater morkolonien for å lage en ny koloni. Når den n...)
  • 27. jul. 2012 kl. 12:31 (diff | hist) . . (+5 631). . N Dronning(Ny side: Dronningens hovedoppgave i et bisamfunn er å legge egg og holde samfunnet sammen. Hun vil aldri starte ett nytt samfunn på egenhånd, og hjelper aldri til med vedlikeholdsarbeid. Vedlikeh...)
  • 27. jul. 2012 kl. 12:29 (diff | hist) . . (+14). . Bier
  • 27. jul. 2012 kl. 12:27 (diff | hist) . . (+2 464). . N Bier(Ny side: Biene som lever naturlig i Norge er ikke sosiale og lager ikke flerårige kolonier. De som ligner mest på bier (i Norge) er humler og veps. Disse lager kolonier og har arbeidsdeling, men d...)
  • 27. jul. 2012 kl. 12:25 (diff | hist) . . (+694). . N Opprinnelse(Ny side: Bienes vugge kan ha vært i Sør- eller Sør-Øst Asia, og man tenker seg at de har vandret til Afrika for så å vandre videre nordover til Europa. De fleste arter av bier eksisterer enda ...) (siste)
  • 27. jul. 2012 kl. 12:15 (diff | hist) . . (+2 682). . N Oppdeling og gjenforening(Ny side: Dette er en driftsform som praktiseres i kystområdene i Agderfylkene (og Rogaland?). Det er egentlig ikke vandrebirøkt, men tas med her da det er en driftsform som har lyngtrekk og lyngtr...) (siste)
  • 27. jul. 2012 kl. 12:14 (diff | hist) . . (+1 497). . N Vandring til sommertrekk og utviklingstrekk(Ny side: Vandring på sommertrekk foregår langs hele norskekysten nordover til og med Trønderlag. Kystområdene har lite å by på av nektargivende vår – og sommerplanter, og i tillegg kan det ...) (siste)
  • 27. jul. 2012 kl. 12:13 (diff | hist) . . (+1 978). . N Elektriske gjerder(Ny side: I grensetraktene i Hedmark er bjørneangrep på bikubene blitt et stort problem. For å hindre bjørn i å gjøre ødeleggelser på bisamfunn og materiell er det i flere år blitt forsøkt...) (siste)
  • 27. jul. 2012 kl. 12:11 (diff | hist) . . (+1 536). . N Vekter(Ny side: For å ha en viss kontroll på bikubens beholdning, med innkomst av nektar i trekksesongen og forbruk av fôr i trekkpauser, kan det brukes vekter under bikuben. Enkle kubevekter har vært...)
  • 27. jul. 2012 kl. 12:10 (diff | hist) . . (+1 687). . N Sikring av last(Ny side: Den farligste bevegelsen for lasten er forover, men lasten må sikres fra å forskyve seg i alle retninger. I en kassebil skal veggen mellom lasterom og førerhus være en godkjent skilleve...) (siste)
  • 27. jul. 2012 kl. 12:09 (diff | hist) . . (+1 021). . N Transport(Ny side: Transport av bier på vandring gjøres med ulike transportmidler. Noen kjører med sine 10 bikuber bak i en kassebil, andre kjører med bikuber både i kassebil og på tilhenger, og noen kj...) (siste)
  • 27. jul. 2012 kl. 12:09 (diff | hist) . . (+1 767). . N Tilsyn og stell under vandring, høsting(Ny side: Det er sjelden nødvendig med stell i yngelrom i vandresesongen. Kuben må likevel ha tilsyn. Hvis trekket ikke kommer i gang må bikubene ha tilsyn og eventuelt fôres med tørrsukker el...)
  • 27. jul. 2012 kl. 12:08 (diff | hist) . . (+1 848). . N Vandreteknikk(Ny side: Faren for koking må ikke undervurderes, derfor må vandringen foregå om natten når biene er i ro naturlig. Flyhull tettes raskt så ikke biene forstyrres unødig. Kubetakene fjernes som...) (siste)
  • 27. jul. 2012 kl. 12:07 (diff | hist) . . (+2 095). . N Vandrekuben(Ny side: Kubemateriell som omsettes i dag egner seg godt til vandring. Krav som må stilles er at kuben er solid og lett, og at bunnbrett og toppbrett sikrer god ventilasjon i kuben under vandring, ...) (siste)
  • 27. jul. 2012 kl. 12:06 (diff | hist) . . (+892). . N Forberedelser før vandring(Ny side: En vellykket vandring krever gode forberedelser. Et bisamfunn bør være i god form i midten av juli, det bør ha 2 helkasser fulle av bier, eggleggende dronning og forseglet yngel i 6-8 ta...) (siste)
  • 27. jul. 2012 kl. 12:06 (diff | hist) . . (+2 074). . N Økonomi i vandring(Ny side: Vandringens formål er å bedre økonomien i birøkten. Vandring er kostnad; transport og leie av plass koster penger. Vandring er også arbeid, forholdsvis tungt arbeid som må utføres sa...) (siste)
  • 27. jul. 2012 kl. 12:04 (diff | hist) . . (+2 304). . N Valg av trekkområder og vandreplass(Ny side: Det viktigste kravet ved valg av vandreplass er at den gir et godt og årssikkert trekk. Det foregår organisert vandring i Hedmark, og noe organisert, men mest uorganisert vandring til omr...) (siste)
  • 27. jul. 2012 kl. 12:03 (diff | hist) . . (+1 503). . Røsslyng (Calluna vulgaris)(siste)
  • 27. jul. 2012 kl. 12:02 (diff | hist) . . (+1 111). . N Vandring og vandrebirøkt(Ny side: Vandring er en driftsform i birøkt som går ut på å flytte bikubene fra den faste bigården til et annet distrikt for å utnytte et nektartrekk som man enten ikke har, eller som er bedre...) (siste)
  • 25. jul. 2012 kl. 14:13 (diff | hist) . . (+40). . N Kategori:Trekkplanter(Ny side: Kategori:Pollinering og trekkplanter) (siste)
  • 25. jul. 2012 kl. 14:12 (diff | hist) . . (+40). . N Kategori:Pollinering(Ny side: Kategori:Pollinering og trekkplanter) (siste)
  • 25. jul. 2012 kl. 14:11 (diff | hist) . . (-1). . Pollineringsbehov(siste)
  • 25. jul. 2012 kl. 14:11 (diff | hist) . . (+2 252). . Pollineringsbehov
  • 25. jul. 2012 kl. 14:09 (diff | hist) . . (+1 251). . N Gode tips for å ta vare på de ville insektene(Ny side: Arealendringer er den viktigste trusselfaktoren for artsmangfoldet i Norge. Mange arter i kulturlandskapet har gått kraftig tilbake gjennom at arealene endrer karakter som følge av gjengr...) (siste)
  • 25. jul. 2012 kl. 14:09 (diff | hist) . . (+1 532). . N Gode tips når du har leid inn bier til pollinering(Ny side: Kort avstand fra bikubene til blomstene som skal pollineres. Stor avstand mellom bikuber og avling vil kunne føre til en dårligere pollinering. God vanntilgang for plantene gjør at bloms...) (siste)
  • 25. jul. 2012 kl. 14:08 (diff | hist) . . (+727). . N Andre insekter til pollinering(Ny side: Store områder med monokulturer oppleves som ørkener for insekter som er avhengig av kontinuerlig tilgang på pollen og nektar. Vekstområdenes omliggende terreng og hvilke planter som vok...)
  • 25. jul. 2012 kl. 14:07 (diff | hist) . . (+975). . N Humler til pollinering(Ny side: Et ensidig jordbrukslandskap fører til en tilbakegang av insekter, også humler. Det kan derfor være aktuelt å kjøpe inn humler for pollinering. Et humlebol er aktivt i 6-8 uker. Treng...) (siste)
  • 25. jul. 2012 kl. 14:07 (diff | hist) . . (+1 140). . N Honningbier til pollinering(Ny side: Honningbier er godt egnet til pollinering. De overvintrer i store antall, og det er derfor mange som er klare til å pollinere tidlig på våren. Spesielt er dette viktig for frukttrær og ...) (siste)
  • 25. jul. 2012 kl. 14:06 (diff | hist) . . (+762). . N Frastøtende virkning av plantevernmidler på bier(Ny side: Ulike plantevernmidler har forskjellig virkning på honningbier. Noen preparater har en sterkt frastøtende virkning, andre er moderat frastøtende eller nøytrale. Det finnes også prepara...) (siste)
  • 25. jul. 2012 kl. 14:05 (diff | hist) . . (+1 302). . N Erstatning for sprøyteskader på bier(Ny side: Får man mistanke om sprøyteskader på biene (ofte ved at man finner mange døde bier foran flyhullet til kuben), skal man kontakte Mattilsynets distriktskontor i den kommunen som kuben(e)...) (siste)
  • 25. jul. 2012 kl. 14:05 (diff | hist) . . (+1 041). . N Unngå å skade biene ved sprøyting(Ny side: Biene og blomstene hører uløselig sammen. Gjennom millioner av år har de utviklet et gjensidig avhengighetsforhold. Å ta hensyn til biene ved sprøyting er derfor av egeninteresse for d...) (siste)
  • 25. jul. 2012 kl. 14:04 (diff | hist) . . (+1 425). . N Tunneldyrking(Ny side: For å kunne tilby norskprodusert bær av høy kvalitet spesielt tidlig i sesongen er det blitt stadig vanligere å dyrke bær i plasttunneler. Dette gjelder særlig jordbær, bringebær og...) (siste)
  • 25. jul. 2012 kl. 14:03 (diff | hist) . . (+779). . N Veksthus(Ny side: Flere veksthusproduksjoner tar i bruk insekter til pollineringsarbeidet. Til nå har det blitt benyttet mest humler, fordi de ikke er så kresne på lyset og temperaturen for å fly. Result...)
  • 25. jul. 2012 kl. 14:02 (diff | hist) . . (+2 728). . N Ville vekster(Ny side: '''Sikrer ville veksters reproduksjon''' I skog og mark er det et rikholdig spisskammers for fugler, dyr og mennesker. Det er en trivelig og nyttig aktivitet for oss mennesker å høste av...) (siste)
  • 25. jul. 2012 kl. 14:01 (diff | hist) . . (+411). . N Agurkurt(Ny side: (''Borago officinalis'') Ble med munkene til Skandinavia. Flittig i bruk som lege- og nytteplante (blomstene er svært dekorative i salatbollen!). Den er ikke helt selvsteril, men danske f...)
  • 25. jul. 2012 kl. 13:58 (diff | hist) . . (+438). . N Honningurt(Ny side: (''Phacelia tanacetifolia'') Honningurt er en uovertruffen biplante som dyrkes som fangvekst, dekkvekst eller i omløp med andre planteproduksjoner. Rikelig med blomster, god nektar- og po...)
  • 25. jul. 2012 kl. 13:57 (diff | hist) . . (+463). . N Karve(Ny side: (''Carum carvi'') Denne krydderplanten er avhengig av insekter til pollineringen. Også ved karveproduksjon er det en utfordring å få en så jevn modning som mulig. For mange andre vekst...)
  • 25. jul. 2012 kl. 13:56 (diff | hist) . . (+576). . N Hageblåbær(Ny side: (''Vaccinium spp.'') I USA er dyrking av den store blåbærbusken svært vanlig, og avsetningen på bærene er god. Det er stor uenighet om honningbienes effekt på avlingen. Man vet at de...)
  • 25. jul. 2012 kl. 13:55 (diff | hist) . . (+440). . N Erter(Ny side: (''Pisum sativum'') Kultursortene er antatt å være relativt uinteressante for honningbiene, men danske observasjoner viser at biene trekker en del pollen fra erteblomstene. Det er vanske...) (siste)
  • 25. jul. 2012 kl. 13:55 (diff | hist) . . (+376). . N Lin(Ny side: (''Linum usitatissimum'') To sorter: Spinnelin og oljelin. Lite pollen og nektar. Likevel registrert opp til 30 % avlingsøkning på spinnelin, og man kan anta at oljelinen kan gi en tilsv...)
  • 25. jul. 2012 kl. 13:54 (diff | hist) . . (+464). . N Bokhvete(Ny side: (''Fagopyrum esculentum'' og ''Fagopyrum tataricum'') En gammel og møysom kulturplante (syrefamilien) som er aktuell for folk med glutenallergi. Selvpollinering er umulig på grunn av blo...)
  • 25. jul. 2012 kl. 13:52 (diff | hist) . . (+1 613). . N Rødkløver og hvitkløver(Ny side: (''Trifolium pratense'' og ''Trifolium repens'') Det er kun insekter som kan overføre pollen fra en kløverplante til en annen. Blomstenes kronrør (hvor nektaren finnes i bunnen) er 9-11...)
  • 25. jul. 2012 kl. 13:51 (diff | hist) . . (+1 787). . Ryps og raps (Brassica napus og Brassica rapa)(siste)
  • 25. jul. 2012 kl. 13:50 (diff | hist) . . (+670). . Bringebær
  • 25. jul. 2012 kl. 13:38 (diff | hist) . . (+930). . N Jordbær(Ny side: (''Fragaria ananassa'') De dyrkede sortene har sin opprinnelse fra Amerika hvor indianerne var pionerer i foredlingen. De utviklet tvekjønnede varianter. Jordbær er selvfertile, men bie...)
  • 25. jul. 2012 kl. 13:38 (diff | hist) . . (+1 102). . N Solbær og rips(Ny side: (''Ribes nigrum'' og ''Ribes rubrum'') Både solbær og rips blomstrer så tidlig at de ville insektene ennå er svært fåtallige etter overvintringen. Forsøk har vist at honningbier bå...)
  • 25. jul. 2012 kl. 13:37 (diff | hist) . . (+969). . N Kirsebær og moreller(Ny side: (''Prunus cerasus'' og ''Prunus avium'') Kommersielle sorter regnes som selvfertile, men ikke selvpollinerende. Det betyr at pollenkorn som overføres til arret i den samme blomsten kan gi...)
  • 25. jul. 2012 kl. 13:36 (diff | hist) . . (+521). . N Stikkelsbær(Ny side: (''Ribes uva-crispa'') Noen arter kan være selvpollinert, men generelt er krysspollinering nødvendig både for kvaliteten og kvantiteten. Forsøk har vist at stikkelsbærbusker som er b...)
  • 25. jul. 2012 kl. 13:35 (diff | hist) . . (+472). . N Plommer(Ny side: (''Prunus domestica'') Også de fleste plommesortene er selvsterile, og derfor helt avhengige av en tilstrekkelig mengde honningbier for å sikre pollineringen. Plommetrærne blomstrer tid...) (siste)
  • 25. jul. 2012 kl. 13:34 (diff | hist) . . (+528). . N Pærer(Ny side: (''Pyrus communis'') De aller fleste pæresortene er selvsterile, og derfor helt avhengige av å få insektenes hjelp til å overføre pollen mellom ulike sorter. På grunn av at pæretræ...)
  • 25. jul. 2012 kl. 13:34 (diff | hist) . . (+748). . N Epletrær(Ny side: (''Malus domestica'') Alle eplesortene er i prinsippet avhengige av å bli pollinert med pollenkorn fra andre sorter for å gi en tilfredsstillende økonomisk avkastning. Både kvantiteten...)
  • 25. jul. 2012 kl. 13:30 (diff | hist) . . (+1 563). . N Pollineringsbehov(Ny side: På grunn av at det er så mange bier i et bifolk (kube med bier), er det honningbiene som betyr mest i pollineringen av nyttevekster (og ville vekster i naturen) der de er tilstede. Er det...)
  • 23. jul. 2012 kl. 14:08 (diff | hist) . . (+73). . Inspeksjon for sertifisering
  • 23. jul. 2012 kl. 14:07 (diff | hist) . . (+8 361). . N Inspeksjon for sertifisering(Ny side: I henhold til forskriften skal biene undersøkes hvert annet får for å bli sertifisert. Sertifisering av bigård må omfatte alle bigårder en birøkter har ansvar for i en region eller s...)
  • 23. jul. 2012 kl. 14:03 (diff | hist) . . (+2 185). . N En birøkters plikter(Ny side: En hver kan begynne med bier, men som birøkter må en sette seg inn i de lover og forskrifter som gjelder. Det er regelverk som angår slyngerom, helse, miljø og sikkerhet og biene er med...) (siste)
  • 23. jul. 2012 kl. 14:01 (diff | hist) . . (+541). . Andre sykdommer og skader i bifolket(siste)
  • 23. jul. 2012 kl. 14:00 (diff | hist) . . (+142). . Nosema

(nyeste | eldste) Vis (100 nyere | ) (20 | 50 | 100 | 250 | 500)