Forskjell mellom versjoner av «Sverming»

Fra Wikibi
Hopp til: navigasjon, søk
(Ny side: Nye kolonier lages ved deling av den opprinnelige kolonien, sverming. En sverm består av en del arbeidere og en paret dronning som forlater morkolonien for å lage en ny koloni. Når den n...)
 
Linje 2: Linje 2:
  
 
Vanligvis vil et bisamfunn være inhibert (hemmet) fra å lage nye dronninger så fremt de har en dronning som er ved god helse og fremdeles legger egg. Som tidligere nevnt er det arbeiderne som bestemmer hvorvidt en larve skal bli en arbeider eller en dronning ut i fra hvilken føde de får etter tredje larvestadium. Arbeiderne får «beskjed» om dronningens tilstedeværelse og helsetilstand ved at hennes duftstoffer blir spredd mellom alle individene i kuben ved hjelp av stell av andre kubekamerater og trophallaxis, samt at nærvær av yngel vil gi en viss form for inhibering. Hvis tettheten av individer i samfunnet blir for høy eller dronningen av en eller annen grunn presterer dårlig vil en hel del arbeidere føle seg dronningløse, og vil begynne å fore opp larver til å bli jomfrudronninger. Starten på dette er at arbeiderne begynner å lage strukturer som er spesielle for å ale opp dronninger, såkalte kopper. Disse er ofte plassert på sidene eller i bunnen av tavlene og peker nedover. Dronningen ser ikke ut til å ta hensyn til at denne koppen er av annen størrelse og utforming enn de vanlige cellene hun legger egg i så hun legger vanlige befruktede egg i koppene. Disse larvene blir «badet» i næringsrik mat hele larvestadiet og utvikler derfor dronningmorfologi. Larvene strekker seg og når cellen blir lukket ser den ut som en bakt banan eller en peanøtt i henholdsvis form og størrelse. Antallet nye dronninger som samfunnet anlegger kommer helt an på årsaken til at man lager nye dronninger. Hvis kolonien ikke er stor nok til å dele seg, men ønsker å skifte ut sin nåværende dronning av helsemessige årsaker, vil antallet nye dronningceller være dramatisk lavere enn hvis samfunnet er stort nok til å sverme. Hvis samfunnet er stort nok til å sverme vil dronningen og et antall arbeidere forlate kolonien før de nye dronningene kryper. Rett før de nye dronningene kryper gir de fra seg en del pipe eller kvekke lyder. Vanligvis er det forseglede jomfrudronninger som kvekker, mens frie dronninger piper. Man antar at pipe, kvekkelydene er et form for signal som sier noe om styrken (helsen) til dronningene og også om kampvillighet. Hvis fler enn en ny dronning kryper samtidig vil de slåss.  Og den første som kryper vil søke etter andre ukrøpne celler og drepe dronningene før de får krøpet. Hvis samfunnet fremdeles er i svermemodus etter at den opprinnelige dronningen har svermet hender det at arbeiderne hindrer jomfrudronningene fra å drepe hverandre og en eller flere jomfrudronning vil forlate kuben med en ettersverm.
 
Vanligvis vil et bisamfunn være inhibert (hemmet) fra å lage nye dronninger så fremt de har en dronning som er ved god helse og fremdeles legger egg. Som tidligere nevnt er det arbeiderne som bestemmer hvorvidt en larve skal bli en arbeider eller en dronning ut i fra hvilken føde de får etter tredje larvestadium. Arbeiderne får «beskjed» om dronningens tilstedeværelse og helsetilstand ved at hennes duftstoffer blir spredd mellom alle individene i kuben ved hjelp av stell av andre kubekamerater og trophallaxis, samt at nærvær av yngel vil gi en viss form for inhibering. Hvis tettheten av individer i samfunnet blir for høy eller dronningen av en eller annen grunn presterer dårlig vil en hel del arbeidere føle seg dronningløse, og vil begynne å fore opp larver til å bli jomfrudronninger. Starten på dette er at arbeiderne begynner å lage strukturer som er spesielle for å ale opp dronninger, såkalte kopper. Disse er ofte plassert på sidene eller i bunnen av tavlene og peker nedover. Dronningen ser ikke ut til å ta hensyn til at denne koppen er av annen størrelse og utforming enn de vanlige cellene hun legger egg i så hun legger vanlige befruktede egg i koppene. Disse larvene blir «badet» i næringsrik mat hele larvestadiet og utvikler derfor dronningmorfologi. Larvene strekker seg og når cellen blir lukket ser den ut som en bakt banan eller en peanøtt i henholdsvis form og størrelse. Antallet nye dronninger som samfunnet anlegger kommer helt an på årsaken til at man lager nye dronninger. Hvis kolonien ikke er stor nok til å dele seg, men ønsker å skifte ut sin nåværende dronning av helsemessige årsaker, vil antallet nye dronningceller være dramatisk lavere enn hvis samfunnet er stort nok til å sverme. Hvis samfunnet er stort nok til å sverme vil dronningen og et antall arbeidere forlate kolonien før de nye dronningene kryper. Rett før de nye dronningene kryper gir de fra seg en del pipe eller kvekke lyder. Vanligvis er det forseglede jomfrudronninger som kvekker, mens frie dronninger piper. Man antar at pipe, kvekkelydene er et form for signal som sier noe om styrken (helsen) til dronningene og også om kampvillighet. Hvis fler enn en ny dronning kryper samtidig vil de slåss.  Og den første som kryper vil søke etter andre ukrøpne celler og drepe dronningene før de får krøpet. Hvis samfunnet fremdeles er i svermemodus etter at den opprinnelige dronningen har svermet hender det at arbeiderne hindrer jomfrudronningene fra å drepe hverandre og en eller flere jomfrudronning vil forlate kuben med en ettersverm.
 +
 +
Vanligvis vil en sverm bestå av den opprinnelige dronningen til samfunnet samt et en del unge og en del eldre arbeidere. Svermen flyr ikke så langt fra kuben til å begynne med. Biene finner en passende plass på grener eller trær og lager en klase rundt dronningen for å holde henne trygg, mens en 20 – 50 speiderbier leter etter ett nytt sted å bygge en koloni på. Speiderbier er vanligvis trekkbier med lang erfaring på trekk. Når en speider kommer tilbake til svermen vil hun danse for å reklamere for stedet hun har funnet. Dansen ligner veldig på vrikkedansen som brukes under trekkrekruttering. Dess mer intenst hun danser dess bedre er stedet hun har funnet. Hvis hun greier å overbevise de andre speiderne om å følge etter, vil flere speidere dra for å sjekke ut stedet. Hvis det er bra er det en større andel speidere som danser for det samme stedet. Sakte vil det være en større og større andel av speiderne som danser for det samme stedet og når alle er med, vil hele svermen flytte seg til det nye stedet. En sverm kan fly flere kilometer til et nytt sted. En god bolig er omtrent 15 liter i volum, er godt beskyttet mot vær og vind, og er ikke utsatt for maurangrep.
  
 
[[Kategori:Biologi]]
 
[[Kategori:Biologi]]
 
[[Kategori:Avl og biologi]]
 
[[Kategori:Avl og biologi]]

Revisjonen fra 30. sep. 2014 kl. 15:42

Nye kolonier lages ved deling av den opprinnelige kolonien, sverming. En sverm består av en del arbeidere og en paret dronning som forlater morkolonien for å lage en ny koloni. Når den nye kolonien er etablert øker den i individ antall ved at det lages nye arbeidere. Når kolonien har nådd en kritisk størrelse vil unge reproduktive hunner bli produsert; og en dronning og noen arbeidere vil sverme. Koloniene er flerårige og så fremt det ikke skjer ulykker, predasjon, parasitter eller sykdom; vil kolonien være nesten udødelig siden den kan fortsette med deling, vekst og deling igjen. Hva som er en kritisk størrelse vil variere fra samfunn til samfunn. Ulike bieraser har ulik toleranse for bitetthet.

Vanligvis vil et bisamfunn være inhibert (hemmet) fra å lage nye dronninger så fremt de har en dronning som er ved god helse og fremdeles legger egg. Som tidligere nevnt er det arbeiderne som bestemmer hvorvidt en larve skal bli en arbeider eller en dronning ut i fra hvilken føde de får etter tredje larvestadium. Arbeiderne får «beskjed» om dronningens tilstedeværelse og helsetilstand ved at hennes duftstoffer blir spredd mellom alle individene i kuben ved hjelp av stell av andre kubekamerater og trophallaxis, samt at nærvær av yngel vil gi en viss form for inhibering. Hvis tettheten av individer i samfunnet blir for høy eller dronningen av en eller annen grunn presterer dårlig vil en hel del arbeidere føle seg dronningløse, og vil begynne å fore opp larver til å bli jomfrudronninger. Starten på dette er at arbeiderne begynner å lage strukturer som er spesielle for å ale opp dronninger, såkalte kopper. Disse er ofte plassert på sidene eller i bunnen av tavlene og peker nedover. Dronningen ser ikke ut til å ta hensyn til at denne koppen er av annen størrelse og utforming enn de vanlige cellene hun legger egg i så hun legger vanlige befruktede egg i koppene. Disse larvene blir «badet» i næringsrik mat hele larvestadiet og utvikler derfor dronningmorfologi. Larvene strekker seg og når cellen blir lukket ser den ut som en bakt banan eller en peanøtt i henholdsvis form og størrelse. Antallet nye dronninger som samfunnet anlegger kommer helt an på årsaken til at man lager nye dronninger. Hvis kolonien ikke er stor nok til å dele seg, men ønsker å skifte ut sin nåværende dronning av helsemessige årsaker, vil antallet nye dronningceller være dramatisk lavere enn hvis samfunnet er stort nok til å sverme. Hvis samfunnet er stort nok til å sverme vil dronningen og et antall arbeidere forlate kolonien før de nye dronningene kryper. Rett før de nye dronningene kryper gir de fra seg en del pipe eller kvekke lyder. Vanligvis er det forseglede jomfrudronninger som kvekker, mens frie dronninger piper. Man antar at pipe, kvekkelydene er et form for signal som sier noe om styrken (helsen) til dronningene og også om kampvillighet. Hvis fler enn en ny dronning kryper samtidig vil de slåss. Og den første som kryper vil søke etter andre ukrøpne celler og drepe dronningene før de får krøpet. Hvis samfunnet fremdeles er i svermemodus etter at den opprinnelige dronningen har svermet hender det at arbeiderne hindrer jomfrudronningene fra å drepe hverandre og en eller flere jomfrudronning vil forlate kuben med en ettersverm.

Vanligvis vil en sverm bestå av den opprinnelige dronningen til samfunnet samt et en del unge og en del eldre arbeidere. Svermen flyr ikke så langt fra kuben til å begynne med. Biene finner en passende plass på grener eller trær og lager en klase rundt dronningen for å holde henne trygg, mens en 20 – 50 speiderbier leter etter ett nytt sted å bygge en koloni på. Speiderbier er vanligvis trekkbier med lang erfaring på trekk. Når en speider kommer tilbake til svermen vil hun danse for å reklamere for stedet hun har funnet. Dansen ligner veldig på vrikkedansen som brukes under trekkrekruttering. Dess mer intenst hun danser dess bedre er stedet hun har funnet. Hvis hun greier å overbevise de andre speiderne om å følge etter, vil flere speidere dra for å sjekke ut stedet. Hvis det er bra er det en større andel speidere som danser for det samme stedet. Sakte vil det være en større og større andel av speiderne som danser for det samme stedet og når alle er med, vil hele svermen flytte seg til det nye stedet. En sverm kan fly flere kilometer til et nytt sted. En god bolig er omtrent 15 liter i volum, er godt beskyttet mot vær og vind, og er ikke utsatt for maurangrep.