Forskjell mellom versjoner av «Tørking av Honning»

Fra Wikibi
Hopp til: navigasjon, søk
m (Helge.sandsta flyttet siden Nedtørking til Tørking av Honning)
Linje 1: Linje 1:
Honning er hygroskopisk. Det vil si at den tar opp fuktighet hvis luftfuktigheten i omgivelsene er høy, og den avgir fuktighet hvis luftfuktigheten i omgivelsene er lav. Dette kan vi utnytte når vanninnholdet i honningen er for høyt ved høsting.
 
Ved nedtørkingen kopierer vi bienes egen tørketeknikk. Biene tørker ned honningen i kuben ved å vifte med vingene slik at varm luft fra kuben presses over overflatene på tavlene. Det samme gjøres ved nedtørking i et tørkerom. Varm og tørr luft som passerer overflatene på tavlene tar opp fuktighet fra honningen. I driftsbygningen har vi full kontroll på temperatur og luftfuktighet, og kan derfor få en effektiv nedtørking på kort tid.
 
  
Er det høyt vanninnhold i honningen øker risikoen for at honningen gjærer. I forbindelse med tørkeprosessen skal man være oppmerksom på at honningen kan gjære i cellene. Bobler i honningen som ligger i cellene er et sikkert tegn på gjæring. Honning som har gjæret er ikke egnet som mat, og tavler med gjæret honning må sorteres ut før slynging.  
+
==Generelt om honning og vannivå==
 +
Honning er hygroskopisk. Det vil si at den tar opp fuktighet hvis luftfuktigheten i omgivelsene er høy, og den avgir fuktighet hvis luftfuktigheten i omgivelsene er lav. Dette kan vi utnytte når vanninnholdet i honningen er for høyt ved høsting. Man bør bruke et [[Refraktometer|refraktometer]] for å være sikker på vannivå i honningen.
 +
 
 +
==Honning lagret i  Kuben==
 +
Biene tørker ned honningen i kuben ved å vifte med vingene slik at varm luft fra kuben presses over overflatene på tavlene. Biene er de beste til å tørke honningen. De er spesialistene, men det hender vi må hjelpe til grunnet fuktig vær eller plutselige endringer i temperaturen. Dette gjelder spesielt på lynghonningen. Det samme gjøres ved nedtørking i et tørkerom. Varm og tørr luft som passerer overflatene på tavlene tar opp fuktighet fra honningen. I driftsbygningen har vi full kontroll på temperatur og luftfuktighet, og kan derfor få en effektiv nedtørking på kort tid.
 +
 
 +
==Sommerhonning==
 +
Setter du så forseglet og ferdig modnet honning til tørking uten å kontrollere vanninnholdet med [[Refraktometer|refraktometer]], kan du risikere å tørke honningen ned fra 18-19% som er riktig, til 14-16% som blir feil. Honningen blir da for tørr, kan bli vond å slynge og du taper både energi, flere kilo honning og den kan rime i emballasjen slik bildet viser. Tenk deg deg derfor om to ganger før du tørker sommerhonningen. Det skal ikke være nødvendig om tavlene er forseglet. Kjøp deg et refraktometer, det koster ingenting i forhold til alt arbeidet og tapet det er å tørke en honning som ER i orden og klar for å slynges. Ta refraktometeret og ei fuktig fille med til bigåden og mål honning rett fra tavlene. Bruk filla til å tørke rent refraktometeret mellom hver måling og tørk det tørt hver gang. Er den av en eller annen grunn for høy, vent noen dager og mål på nytt.
 +
Å slynge honning som ikke er moden og forseglet, det vil si har riktig vannprosent, er risikosport, Umodene honningtavler er lette å kjenne igjen fordi de er uforseglede. Men sammen med størsteparten forseglede tavler, og om honningen sammenrøres i tank før de fylles i bøtter eller glass, kan du likevel slynge disse. Noen birøktere tørker aldri sommerhonningen, men lar den stå på kubene ca 14 dager etter at trekket er ferdig. Man slynger den som den er fra kubene, men venter til tavlene er forseglet mest mulig. Venter du i tillegg med slyngingen til minst ei uke etter trekket, er honningen moden og kan tas. Bare noen få uforseglede tavler blir slynget, men da fyller  man gjerne all honningen opp i en tank som tar 400kg, [[En steg-for-steg oppskrift på røring av honning ved hjelp av poding|poder]] og rører og tapper med det samme, vil disse slumpene med uforseglet honning ikke påvirke majoriteten noe særlig. Derimot, tar du av for tidlig og har masse av dette, kan veien til gjæring bli kort. Om du skal tørke sommerhonningen (noe som egentlig er unødvendig) , er det viktig å bruke en luftavfukter, sette kassene på noen planker, opp fra gulvet der du slynger/lagrer, og gjerne har ei vifte som kan blåse luft inn under tavlestablene slik at lufta i kassene sirkulerer. Kassene skal naturligvis stå åpne på toppen og rommet skal være lukket når luftavfukteren går. Så "moralen" må bli: Tenk deg om før du tørker sommerhonningen, og la biene gjøre jobben der honningen står. Tenk deg ikke om før du tørker lynghonning, men ikke tørk mer enn nødvendig
 +
 
 +
==Lynghonning==
 +
Mange tørker bare lynghonningen, noen bruker da en mobil air condition som fungerer både som varmeovn og vifte. Slike virker både som luftavfuktere og som varmeovn når varmen de produserer ikke ledes ut av rommet, men får bygge seg opp. NB! Ikke la den varme lufta fra en slik aircondition få blåse under kassene! Lufta i rommet fra denne maskina øker nemlig over tid og utgående luft kommer fort opp i over 40 grader, og da siger voksen i tavlene. Slik tørker honningen fort. Husk, selv forseglede tavler tørkes på denne måten, altså slipper det ut fukt tvers gjennom forseglingen.
 +
Derimot må lynghonning i de aller fleste tilfellene avfuktes, og det er fordi biene forsegler honning med for høy vannprosent slik sent på høsten. Hvorfor de gjør dette, er en gåte, for den vil jo gjære om den slynges. Kanskje er luftfuktigheten så stor i slutten av august at de ikke får den tørket ned nok, eller er det slik at lynghonningen vil tørke så mye gjennom cellelokkene utover høsten og vinteren at den likevel blir stabil for lagring om den får stå i tavlene i kuben, hvem vet? Lynghonning kan inneholde rent for mye vann, 24-25% er ikke bra å få i slynget honning, og derfor tørker vi den ned til 18-19% ved hjelp av luftavfukter. Luftavfukterne har en tank i seg som samler opp vannet som tas ut fra lufta, og da honningen er sur, smaker faktisk dette vannet også surt. Det er utrolig hvor mye vann som kan tas ut på 2-3 døgn fra slike stabler med kasser fra lyngen. Tørker du for lenge og for mye, får du lynghonning som blir umulig å slynge og der honningen blir lik Nugatti i konsistens. Jeg har sett slik honning hos en kollega som satte i gang tørking og glemte å kontrollere når honningen var tørr nok. Den ble som strikk i cellene og rammene ble ødelagt under forsøket med å slynge de. .
 +
 
 +
==Tørking av honning==
 +
Ved nedtørkingen kopierer vi bienes egen tørketeknikk.
 +
Er det høyt vanninnhold i honningen øker risikoen for at honningen gjærer. I forbindelse med tørkeprosessen skal man være oppmerksom på at honningen kan gjære i cellene. Bobler i honningen som ligger i cellene er et sikkert tegn på gjæring. Honning som har gjæret er ikke egnet som mat, og tavler med gjæret honning må sorteres ut før slynging. Gjør man ikke dette kan man risikere å ødelegge hele årets honningproduksjon ved at fuktigheten blir for høy, og antall gjærsopp svært høy.
  
 
Honning som skal tørkes bør settes i et egnet tørkerom. Man kan bruke et hvilket som helst rom såfremt man kan regulere temperaturen, rommet bør være tørt (fuktige kjellerrom er lite egnet) og det skal ikke være lukt (honning tar lett opp lukt). Størrelsen på rommet bør også være slik at det står i forhold til mengden honning man skal tørke ned, slik at man slipper å varme opp store rom unødig. For å få en mest mulig effektiv nedtørking er en avfukter et svært nyttig verktøy.  
 
Honning som skal tørkes bør settes i et egnet tørkerom. Man kan bruke et hvilket som helst rom såfremt man kan regulere temperaturen, rommet bør være tørt (fuktige kjellerrom er lite egnet) og det skal ikke være lukt (honning tar lett opp lukt). Størrelsen på rommet bør også være slik at det står i forhold til mengden honning man skal tørke ned, slik at man slipper å varme opp store rom unødig. For å få en mest mulig effektiv nedtørking er en avfukter et svært nyttig verktøy.  
  
Kassene stables slik at luft lett kan passere gjennom. Kassene må derfor ikke settes rett på gulvet, men oppå en pall eller lignende slik at man sikrer luftsirkulasjonen gjennom kassestabelen. Det kan være hensiktsmessig å vri annenhver kasse i kassestabelen for å få økt luftsirkulasjon gjennom kassene. Luftsirkulasjon i rommet bør sikres med vifter. Både for at luften skal sirkulere jevnt over alle tavlene og at varmen i rommet fordeles jevnt slik at ikke noen kasser blir utsatt for høye temperaturer, mens andre ikke blir oppvarmet.  
+
Kassene stables slik at luft lett kan passere gjennom. Kassene må derfor ikke settes rett på gulvet, men oppå en pall eller lignende slik at man sikrer luftsirkulasjonen gjennom kassestabelen. Det kan være hensiktsmessig å vri annenhver kasse i kassestabelen for å få økt luftsirkulasjon gjennom kassene. Luftsirkulasjon i rommet bør sikres med vifter. Både for at luften skal sirkulere jevnt over alle tavlene og at varmen i rommet fordeles jevnt slik at ikke noen kasser blir utsatt for høye temperaturer, mens andre ikke blir oppvarmet. Mange setter opp en vifte som blåser under kassene.
  
 
Temperaturen i tørkerommet bør være over 20°C. Man må være forsiktig med å ha for høy temperatur over for lang tid. Høy temperatur over tid vil påvirke honningkvaliteten. Har man så høy temperatur som 35 °C, bør man ikke la honningen stå i mer enn 48 timer. Lar man honningen stå lengre ved så høy temperatur vil innholdet av hydroxymetylfurfural (HMF) øke. HMF brukes som et kvalitetsmål på honning. Man skal også være forsiktig med å varme opp honningen over 38°C i kortere perioder, årsaken til dette er at vokset blir mykt slik at tavlene kollapser.  
 
Temperaturen i tørkerommet bør være over 20°C. Man må være forsiktig med å ha for høy temperatur over for lang tid. Høy temperatur over tid vil påvirke honningkvaliteten. Har man så høy temperatur som 35 °C, bør man ikke la honningen stå i mer enn 48 timer. Lar man honningen stå lengre ved så høy temperatur vil innholdet av hydroxymetylfurfural (HMF) øke. HMF brukes som et kvalitetsmål på honning. Man skal også være forsiktig med å varme opp honningen over 38°C i kortere perioder, årsaken til dette er at vokset blir mykt slik at tavlene kollapser.  
Linje 23: Linje 37:
 
[[Kategori:Honning]]
 
[[Kategori:Honning]]
 
[[Kategori:Bienes_produkter]]
 
[[Kategori:Bienes_produkter]]
 +
[[Kategori:Driftsteknikk]]

Revisjonen fra 6. nov. 2015 kl. 15:01

Generelt om honning og vannivå

Honning er hygroskopisk. Det vil si at den tar opp fuktighet hvis luftfuktigheten i omgivelsene er høy, og den avgir fuktighet hvis luftfuktigheten i omgivelsene er lav. Dette kan vi utnytte når vanninnholdet i honningen er for høyt ved høsting. Man bør bruke et refraktometer for å være sikker på vannivå i honningen.

Honning lagret i Kuben

Biene tørker ned honningen i kuben ved å vifte med vingene slik at varm luft fra kuben presses over overflatene på tavlene. Biene er de beste til å tørke honningen. De er spesialistene, men det hender vi må hjelpe til grunnet fuktig vær eller plutselige endringer i temperaturen. Dette gjelder spesielt på lynghonningen. Det samme gjøres ved nedtørking i et tørkerom. Varm og tørr luft som passerer overflatene på tavlene tar opp fuktighet fra honningen. I driftsbygningen har vi full kontroll på temperatur og luftfuktighet, og kan derfor få en effektiv nedtørking på kort tid.

Sommerhonning

Setter du så forseglet og ferdig modnet honning til tørking uten å kontrollere vanninnholdet med refraktometer, kan du risikere å tørke honningen ned fra 18-19% som er riktig, til 14-16% som blir feil. Honningen blir da for tørr, kan bli vond å slynge og du taper både energi, flere kilo honning og den kan rime i emballasjen slik bildet viser. Tenk deg deg derfor om to ganger før du tørker sommerhonningen. Det skal ikke være nødvendig om tavlene er forseglet. Kjøp deg et refraktometer, det koster ingenting i forhold til alt arbeidet og tapet det er å tørke en honning som ER i orden og klar for å slynges. Ta refraktometeret og ei fuktig fille med til bigåden og mål honning rett fra tavlene. Bruk filla til å tørke rent refraktometeret mellom hver måling og tørk det tørt hver gang. Er den av en eller annen grunn for høy, vent noen dager og mål på nytt. Å slynge honning som ikke er moden og forseglet, det vil si har riktig vannprosent, er risikosport, Umodene honningtavler er lette å kjenne igjen fordi de er uforseglede. Men sammen med størsteparten forseglede tavler, og om honningen sammenrøres i tank før de fylles i bøtter eller glass, kan du likevel slynge disse. Noen birøktere tørker aldri sommerhonningen, men lar den stå på kubene ca 14 dager etter at trekket er ferdig. Man slynger den som den er fra kubene, men venter til tavlene er forseglet mest mulig. Venter du i tillegg med slyngingen til minst ei uke etter trekket, er honningen moden og kan tas. Bare noen få uforseglede tavler blir slynget, men da fyller man gjerne all honningen opp i en tank som tar 400kg, poder og rører og tapper med det samme, vil disse slumpene med uforseglet honning ikke påvirke majoriteten noe særlig. Derimot, tar du av for tidlig og har masse av dette, kan veien til gjæring bli kort. Om du skal tørke sommerhonningen (noe som egentlig er unødvendig) , er det viktig å bruke en luftavfukter, sette kassene på noen planker, opp fra gulvet der du slynger/lagrer, og gjerne har ei vifte som kan blåse luft inn under tavlestablene slik at lufta i kassene sirkulerer. Kassene skal naturligvis stå åpne på toppen og rommet skal være lukket når luftavfukteren går. Så "moralen" må bli: Tenk deg om før du tørker sommerhonningen, og la biene gjøre jobben der honningen står. Tenk deg ikke om før du tørker lynghonning, men ikke tørk mer enn nødvendig

Lynghonning

Mange tørker bare lynghonningen, noen bruker da en mobil air condition som fungerer både som varmeovn og vifte. Slike virker både som luftavfuktere og som varmeovn når varmen de produserer ikke ledes ut av rommet, men får bygge seg opp. NB! Ikke la den varme lufta fra en slik aircondition få blåse under kassene! Lufta i rommet fra denne maskina øker nemlig over tid og utgående luft kommer fort opp i over 40 grader, og da siger voksen i tavlene. Slik tørker honningen fort. Husk, selv forseglede tavler tørkes på denne måten, altså slipper det ut fukt tvers gjennom forseglingen. Derimot må lynghonning i de aller fleste tilfellene avfuktes, og det er fordi biene forsegler honning med for høy vannprosent slik sent på høsten. Hvorfor de gjør dette, er en gåte, for den vil jo gjære om den slynges. Kanskje er luftfuktigheten så stor i slutten av august at de ikke får den tørket ned nok, eller er det slik at lynghonningen vil tørke så mye gjennom cellelokkene utover høsten og vinteren at den likevel blir stabil for lagring om den får stå i tavlene i kuben, hvem vet? Lynghonning kan inneholde rent for mye vann, 24-25% er ikke bra å få i slynget honning, og derfor tørker vi den ned til 18-19% ved hjelp av luftavfukter. Luftavfukterne har en tank i seg som samler opp vannet som tas ut fra lufta, og da honningen er sur, smaker faktisk dette vannet også surt. Det er utrolig hvor mye vann som kan tas ut på 2-3 døgn fra slike stabler med kasser fra lyngen. Tørker du for lenge og for mye, får du lynghonning som blir umulig å slynge og der honningen blir lik Nugatti i konsistens. Jeg har sett slik honning hos en kollega som satte i gang tørking og glemte å kontrollere når honningen var tørr nok. Den ble som strikk i cellene og rammene ble ødelagt under forsøket med å slynge de. .

Tørking av honning

Ved nedtørkingen kopierer vi bienes egen tørketeknikk. Er det høyt vanninnhold i honningen øker risikoen for at honningen gjærer. I forbindelse med tørkeprosessen skal man være oppmerksom på at honningen kan gjære i cellene. Bobler i honningen som ligger i cellene er et sikkert tegn på gjæring. Honning som har gjæret er ikke egnet som mat, og tavler med gjæret honning må sorteres ut før slynging. Gjør man ikke dette kan man risikere å ødelegge hele årets honningproduksjon ved at fuktigheten blir for høy, og antall gjærsopp svært høy.

Honning som skal tørkes bør settes i et egnet tørkerom. Man kan bruke et hvilket som helst rom såfremt man kan regulere temperaturen, rommet bør være tørt (fuktige kjellerrom er lite egnet) og det skal ikke være lukt (honning tar lett opp lukt). Størrelsen på rommet bør også være slik at det står i forhold til mengden honning man skal tørke ned, slik at man slipper å varme opp store rom unødig. For å få en mest mulig effektiv nedtørking er en avfukter et svært nyttig verktøy.

Kassene stables slik at luft lett kan passere gjennom. Kassene må derfor ikke settes rett på gulvet, men oppå en pall eller lignende slik at man sikrer luftsirkulasjonen gjennom kassestabelen. Det kan være hensiktsmessig å vri annenhver kasse i kassestabelen for å få økt luftsirkulasjon gjennom kassene. Luftsirkulasjon i rommet bør sikres med vifter. Både for at luften skal sirkulere jevnt over alle tavlene og at varmen i rommet fordeles jevnt slik at ikke noen kasser blir utsatt for høye temperaturer, mens andre ikke blir oppvarmet. Mange setter opp en vifte som blåser under kassene.

Temperaturen i tørkerommet bør være over 20°C. Man må være forsiktig med å ha for høy temperatur over for lang tid. Høy temperatur over tid vil påvirke honningkvaliteten. Har man så høy temperatur som 35 °C, bør man ikke la honningen stå i mer enn 48 timer. Lar man honningen stå lengre ved så høy temperatur vil innholdet av hydroxymetylfurfural (HMF) øke. HMF brukes som et kvalitetsmål på honning. Man skal også være forsiktig med å varme opp honningen over 38°C i kortere perioder, årsaken til dette er at vokset blir mykt slik at tavlene kollapser.

Ved høyt vanninnhold i cellene kan tørking ved bestemte temperaturer øke risikoen for gjæring i cellene. I honning finnes en spesiell type gjær, denne trives og vokser best ved temperatur mellom 13 og 21°C. Tørker man ned honningen på temperaturer over 27° C eller under 10° C vil man redusere risikoen for gjæring. Varmekilden(e) i rommet bør være elektriske og med termostat, slik at man har full kontroll med temperaturen til enhver tid. Ha en gradstokk i tørkerommet slik at du kan sjekke temperaturen.

En avfukter vil gjøre nedtørkingen mer effektiv ved at den drar fuktighet ut av lufta. Lufta som sirkulerer over honningtavlene blir derfor tørrere og trekker større mengder fuktighet ut fra honningen.

Ved en luftfuktighet på 60 % vil man opprettholde en vannprosent på 19,3 % i honningen. Luftfuktigheten må derfor være betydelig lavere for å kunne redusere vanninnholdet i honningen. Den optimale luftfuktigheten for tørking av honning er mellom 20 og 0 %. For å kontrollere luftfuktigheten i tørkerommet bør man ha et hygrometer. Husk å kontrollere vanninnholdet 1-2 ganger i døgnet for at honningen ikke skal bli for tørr. Det er viktig å kontrollere i flere ulike kasser ettersom vanninnholdet kan variere fra kube til kube. Når honningen er ferdig tørket er den klar for utvinning fra tavlene. Hvis dette ikke skjer umiddelbart bør man mellomlagre honningen på en lavere temperatur (lavere enn 18-20 grader) for å unngå kvalitetsforringelse. Hvis tavlene er forseglet vil tørkeprosessen gå svært sakte. Det vil da være mest hensiktsmessig å skrelle tavlene før de settes til tørking.

I sjeldne tilfeller kan man oppleve at honningen man høster er så tørr at den er problematisk å slynge. Da kan man reversere tørkeprossessen. Dette gjøres ved å stable kassene på tørkerommet, og sikre god gjennomlufting. Man bruker vifter for å sikre luftsirkulasjonen, og man øker luftfuktigheten i rommet ved å sette store mengder vann med stor overflate i rommet. Kontroller at luftfuktigheten er over 60 %.