Trakémidd

Fra Wikibi
Revisjon per 23. jul. 2012 kl. 13:27 av Eli (diskusjon | bidrag) (Ny side: (C-sykdom) ''Acarapis woodi'' Trakémidd er en parasitt som lever på voksne bier. Betydningen av sjukdommen er omdiskutert. Mens man i mange land i Europa ikke betrakter trakémidd som e...)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til: navigasjon, søk

(C-sykdom) Acarapis woodi


Trakémidd er en parasitt som lever på voksne bier. Betydningen av sjukdommen er omdiskutert. Mens man i mange land i Europa ikke betrakter trakémidd som en trussel mot birøkten, har sjukdommen forårsaket tap blant annet i Nord-Amerika. Trakémidd forekommer på alle kontinenter, unntatt Australia. I Europa er midden påvist i alle land, unntatt Sverige. Trakémidd ble første gang påvist i Sogn og Fjordane i 2002. I følge en spørreundersøkelse blant birøkterne i Sogn og Fjordane skaper trakémidd få problemer.


Årsak

Trakémidden (Acarapis woodi) er en mikroskopisk midd som lever og reproduserer seg i bienes åndedrettssystem (trakeer), spesielt i det fremre traképaret på brystet. Det er primært bier yngre enn 4 døgn som angripes. Eldre bier kan også angripes, spesielt i vinterklasen. Årsaken til forskjellene i mottakelighet mellom bier av ulik alder er foreløpig ikke kjent.


Sykdomsbilde - Påvisning

Parede hunnmidd trenger inn i biens fremre trakeer. Midden punkterer trakéveggen og livnærer seg blant annet på hemolymfe (blodvæske) som siver ut av såret. Hvor skadelig angrepet er, avhenger av antall midd i biens trakeer. Midden forårsaker mekaniske skader og fysiologiske forstyrrelser som følge av tilstopping av luftveiene, sår i trakéveggene og tap av blodvæske. Etter hvert som antallet midd øker vil trakeene, som normalt er melkehvite og gjennomsiktige, bli mørke av sårene som dannes når middene suger blodvæske. Mørke trakeer kan således være et symptom på trakémiddangrep. Det finnes ingen ytre symptomer som utelukkende betegner angrep av trakémidd. Bukløp, økt vinterdødelighet og dårlig vårutvikling av bifolkene kan skyldes trakémiddangrep, men kan også ha andre årsaker. Foran kuber med kraftig angrepne bifolk kan det kravle bier med sitrende vinger som stritter som en K. Årsaken til at biene har mistet flygeevnen antas å være at flygemusklene er skadet på grunn av for liten oksygentilgang. Symptomene er tydeligst om våren. Angrep av trakémidd forkorter levetiden til den enkelte bie. Dersom 20-30% av biene i et bifolk er angrepet, øker sannsynligheten betydelig for at bifolket dør ut i løpet av vinteren. I temperert klima utgjør økt vinterdødelighet kanskje det største problemet med trakémidden. I tillegg vil bifolk med dårlig vårutvikling og dårlig kondisjon gjennom sesongen, ha redusert evne til honningproduksjon. Svakt angrepne bifolk kan svekkes uten av birøkteren legger merke til at noe er galt. Trakémidd kan bare påvises ved laboratorieundersøkelse av døde bier. Undersøkelsen foretas ved å skjære en tynne ”skive” av den fremre delen av bienes bryst, hvor det fremre traképaret med eventuelle trakémidder finnes. Skivene oppklares i en kaliumhydroksidoppløsning, og undersøkes deretter under et stereomikroskop (kraftig lupe). Oppklaringen i kaliumhydroksid gjør at muskulaturen i skivene blir mer eller mindre gjennomsiktig, slik at trakeene lettere kan sees. Hos friske bier er trakeene melkehvite og gjennomskinnelige. Hos bier med fremskredent angrep av trakémidd vil en kunne se mørke sår på trakeene. Eventuelle trakémidd og egg av trakémidd vil kunne sees gjennom trakéveggene.


Bekjempelse

Trakémidd er en meldepliktig C-sykdom. Birøktere som får mistanke om trakémiddangrep i bigården, må straks varsle nærmeste distriktsveterinær. Behandling mot trakémidd skjer normalt i privat regi. Maursyre er effektivt mot trakémidd, og behandlingen skjer på samme måte som mot varroamidd. Behandling med mentolkrystaller er et alternativ som blant annet brukes i USA. En slik behandling vil for øvrig kunne påvirke honningens lukt og smak. Såkalte ”extender patties” (deig fremstilt av sukker og plantemargarin) vil trolig kunne brukes som et supplement på våren/forsommeren når det ikke er mulig å bruke andre bekjempelsesmidler. Et birøktteknisk inngrep som produksjon av middfrie avleggere vil også kunne brukes som supplerende bekjempelsesmetode.


Spredning og forebyggende tiltak

Midden er avhengig av direkte kontakt mellom bier for å foreta vertsskifte. Parede hunnmidd kan skifte vert, mens hannene forblir hele livet i de trakeene hvor de er født. Vertsskiftet skjer ved at midden forlater trakeen og kryper ut på spissen av et av biens hår. Der inntar den en spesiell angrepsposisjon og venter på nærkontakt med en annen bie. Når en annen bie kommer nær, griper parasitten tak i den nye vertens hår og søker seg etter hvert til det fremre traképaret. Midden kan ikke overleve utenfor levende bier i mer enn noen få timer. Den er helt avhengig av vertens mobilitet for å kunne spres mellom bifolk. Naturlig spredning av trakémidd kan skje ved røving, feilflyging og sverming. Vandrebirøkt og salg av dronninger kan føre til rask spredning over store avstander. For å unngå spredning av trakémidd er hele Sogn og Fjordane en egen sone, og det er ikke tillatt å føre bier ut fra fylket. Ved omsetning og flytting av bier fra en buffersone i kommunene rundt Sogn og Fjordane, er det krav om at biene skal komme fra en sertifisert bigård. For å få sertifisert bigården i denne buffersonen, må birøkteren legge frem dokumentasjon på at en biprøve fra bigården er analysert for trakémidd med negativt resultat. (Sonen og buffersonen er pr 2009 og kan endres ved nye funn.)


Trakémidd Acarapis woodi

• Svært liten midd (0,143-0,174 mm lang)

• Lever og reproduserer seg i bienes luftrør (trakéer)

• Angriper hovedsakelig unge bier

• Biter hull i trakéene, lever av hemolymfe

• Gir arrdannelse, tiltetting av trakeene og hemolymfetap

• Bifolk med mer enn 30% angrepne bier har redusert mulighet til å overvintre


Symptomer

• Ingen symptomer som er ensbetydende med trakémidd!

• Økt vinterdødelighet

• Dårlig vårutvikling

• Kravlende bier med strittende, sitrende vinger


Diagnostisering

• For sertifisering i buffersonen er det krav om diagnostisering ved NVH

• Avhengig av laboratorieanalyse

• Spørreundersøkelser har vist at trakémidd ikke er et problem for birøkten i Sogn og Fjordane


Bekjempelse

• Maursyre (brukes som for varroa)

• Krystallisk menthol (lite aktuellt i Norge)

• ”Extender patties” av vegetabilsk olje og sukker

• Tross minimal behandling i Sogn og Fjordane vises ingen eller sjelden symptomer på biene

• Hva hvis midden sameksisterer med varroa?