Vandring til sommertrekk og utviklingstrekk

Fra Wikibi
Hopp til: navigasjon, søk

Vandring på sommertrekk foregår langs hele norskekysten nordover til og med Trønderlag. Kystområdene har lite å by på av nektargivende vår – og sommerplanter, og i tillegg kan det være en utfordring med kystværet, spesielt på vest- og nordvestlandet, der kald vind og havtåke demper bienes vårutvikling.

Hovedmotivet for å vandre på vår/sommertrekk er å optimalisere utviklingen i kubene og dermed bistyrken til lyngtrekket i august/september. I tillegg til at utviklingen av bisamfunnene blir bedre i varmt og stabilt sommerklima, så kan det i mange områder høstes en bonus i form av sommerhonning. Det vandres både til frukt- og bærfelt, da oppnås en fin utvikling i kuben, men ofte ikke noe honningutbytte, og til typiske sommertrekkområder med villbringebærfelter i utmark. Sistnevnte trekk kan gi en god slump honning i utbytte, i tillegg til en god og nødvendig stimuli for bifolket.

Det typiske sommertrekkområdet ligger inn i landet, gjerne inn i fjordene, og på lune plasser. Det gjøres avtaler med grunneiere på forhånd, og vandringen foregår fra kystområdene og inn i fjordene allerede i april og mai. Bisamfunnene trenger tett tilsyn og stell for å unngå svermetilstander på denne tiden, tilsyn hver 9.-10.dag er nødvendig.

Når sommertrekket er over flyttes bikubene tilbake til kysten for å utnytte lyngtrekket i kystlyngheia. For mange birøktere blir det dermed to vandringer i sesongen.