Øyne

Fra Wikibi
Hopp til: navigasjon, søk

Insekter har to par store sammensatte øyne som sitter på hver sin side av hodet. I tillegg har de tre små punktøyne som sitter i en trekant på toppen av hodet. De sammensatte øynene består av tusener av identiske enheter kalt omnatidier. Hver omnatidium er konisk. Ytterst er en tykk linse laget av transparent kutikula, deretter kommer en konisk krystallinsk struktur, og nederst er det en transparent stav (rhabdom). Når den får lys på seg vil den stimulere retinale celler (veldig like netthinneceller hos mennesket) og sender impulser videre til hjernen. Hver omnatidium er omgitt av en ugjennomsiktig kutikula slik at det inntrykket som leses i ett omnatidium ikke “blør” over i det neste.

Hver omnatidium vil si noe om tilstedeværelse av lys og om intensiteten er høy nok kan noe fargeinformasjon kunne tolkes. Bier er spesielt sensitive for blått, fiolett og ultrafiolett lys. Bildet som dannes vil være en form for mosaikk og vil ikke gi en veldig reell fremstilling av verden, men er nok til at bier kan kjenne igjen blomster og landingsbaner. De tre små punktøynene på toppen av hodet sitter i en trekant med to øyne i linje med bakhodet og ett som peker frem mot antennene. Punktøynene tror man reagerer mest på endringer i lysintensitet. Det finnes studier som viser at biene “leser” retningen på lyset som faller ned på jorden (strålingsvektorer) ved hjelp av disse øynene. Siden retningen på lyset endrer seg ettersom solen beveger seg fra øst til vest kan biene bruke lysretning som en “klokke” og som en form for “kompass”.